Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Livsstil og helse

En vanlig forbruker må bli helt forvirret av alle de motstridende kostholdsrådene som florerer i mediene. TV-debatter som utgir seg som folkeopplysning bidrar til å øke forvirringen ved å blande sammen kortsiktige slankedietter med langsiktige råd for en bedre helse.

Nye "kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer" ble lagt frem av Helsedirektoratet 31. januar 2011.I følge en undersøkelse, presentert i Aftenposten 28. februar 2011, har mediene oppnådd å forvirre forbrukerne med sin skjeve presentasjon og sitt negative fokus. Som sannhetsvitner bruker media en liten klikk med "eksperter" som alle har det til felles at de har noe å selge; slankekurer, bøker, søknader om forskningsmidler - eller seg selv.

Undersøkelsen (gjennomført i februar 2011 av InFact på vegne av Opplysningskontoret for frukt og grønt) viser at 48,3 % av befolkningen har oppfattet debatten som forvirrende. 29,3 % opplever at det viktigste motivet for kostholdsekspertene er å markedsføre seg selv, mens bare 46,5 % tror at det viktigste motivet er å informere om hva som er et sunt kosthold.

Et optimalt kosthold for friske mennesker skal forebygge kronisk sykdom og gi god helse og livskvalitet resten av livet. Det skal ikke primært brukes som slankekur eller til behandling av fedme. På disse nettsidene ønsker vi å gi forbrukerne kunnskap og råd slik at de selv kan ta ansvar for sin egen helse og velbefinnende. Det finnes ingen snarvei til god helse; den må bygges opp og vedlikeholdes over lang tid. Kostholdet må tilføre alt kroppen din trenger i tilstrekkelige doser, og du må trives med det. Samtidig må du gi kroppen søvn og hvile, lys og luft, fysisk aktivitet og begrense stress.
    
Under ”Livvstil og helse” på disse nettsidene skiller vi derfor mellom Energi, vekt og helse, Vektreduksjon og Optimalt kosthold og dietter. I denne innledningen gir vi noen generelle råd til forbrukerne i grenselandet mellom et sunt kosthold og vektreduserende dietter. Vær klar over at de fleste dietter som blir lansert har vektreduksjon som hovedmål; ikke livslang helse og forebygging av kronisk sykdom. Slike slankeopplegg kan nok virke gunstige på kort sikt, men kan være helseskadelig på lengre sikt.

Derfor er det første rådet til forbrukere i denne medieflimringens tid: Vær skeptisk!
Tror du virkelig at du kan redusere vekten (som du har brukt mange år på å skaffe deg) drastisk på noen uker og holde den der uten å forandre vanene dine? I så fall kan du jo fortsette jakten på dyre mirakelpiller med helsen din som innsats. Eller vil du søke kunnskap slik at du selv kan ta ansvaret for din egen helse, og påvirke mennesker rundt deg på en positiv måte?

Det andre rådet er: Unngå mirakelkurer.
Noen slankekurer som lover rask vektnedgang gjør at du bare taper vann, som kommer tilbake med en gang kuren er over. Væskemangel gjør deg dehydrert og uopplagt, og svekker kroppens utskilling av avfallsstoffer. Andre kurer fører til at du taper muskelmasse. I og med at det er musklene som avgjør vår basalforbrenning vil forbrenningen din gå ned, slik at det blir enda lettere å legge på seg. Langvarig faste anbefales heller ikke som slankemetode fordi hjernen vil påvirke kroppen til å gå på ”sparebluss”; senke forbrenningen, spare energi og helst legge opp mer energireserver i form av fett.

Det anbefales ikke å forsøke å sulte seg til en vektreduksjon. Ved faste elle ensidige dietter kan mangelen på mikronæringsstoffer gi ”sug” etter raske karbohydrater og andre usunne matvarer. Da blir det vanskelig å kontrollere matinntaket når man skal spise normalt igjen. Kroppens funksjoner vil dessuten lide under mangelen på essensielle aminosyrer og fettsyrer, fiber og mikronæringsstoffer.

Det tredje rådet er: Ikke hør på fanatiske eller endimensjonale kostholdsråd.
En diskusjon om et helsefremmende kosthold skal ikke begrunnes med slankeargumenter. Bortsett fra at sukker, brus, gotteri, kaker og andre bakverk som gir lettopptakelige, ”raske” karbohydrater helst bør utelates fra det daglige kostholdet bør det ikke finnes en lang liste over vanlige matvarer du absolutt ikke må spise.

Et eksempel: I et kostholdsblad stiller en leser spørsmålet om bananer er sunt. Nei, banan inneholder for mye stivelse, svarer bladets kostholdsekspert som straks forbinder mat med slanking. Det nevnes ingen ting om at bananer er en god kilde til B6, som de fleste kvinner trenger mer av. Heller ikke nevnes at den inneholder søvnhormonet melatonin og aminosyren tryptofan som er byggematerialet til velværehormonet seratonin. Dessuten tilfører bananer fiber og slimstoffer som er bra for fordøyelsen, FOS som er mat til de gode tarmbakteriene, og gir basiske metabolitter som er bra for kroppens syre-base-balanse. Fordi man først og fremst tenker slanking, og ikke langsiktig helse, blir svaret endimensjonalt og feil.

Et annet eksempel er ekstreme lavkarbodietter med høyt innhold av mettet fett og proteiner. Enkelte ”eksperter” anbefaler slike dietter både til gravide og til middelaldrende kvinner med lavt energibehov som  kan dekke dagens samlede energibehov med noen skjeer fett. Deres behov for næringsstoffer er noe helt annet. Dietter helt uten plantekost kan ikke være verken et fullverdig eller et helsemessig forsvarlig kosthold, spesielt ikke for disse gruppene. Den viktigste innvendingen er at fordøyelsen og tarmfloraen trenger resistent fiber for at kroppen skal klare å utskille avfallsstoffer, samt for å vedlikeholde en gunstig tarmflora. En annen viktig innvending er at en ren animalsk kost vil føre til syreopphopning i kroppen, overbelaste nyrene, svekke skjelettet, fremme inflammasjoner og sykdom/plager i ledd og muskler. Mangelen på kostfiber, antioksidanter og plantekjemikalier vil dessuten øke risikoen for tarmkreft, andre krefttyper og hjerte-karsykdom

Fjerde råd: Sett bort badevekten.
Flytt fokus fra slanking til helse! Da kommer en sprekere og lettere kropp av seg selv, men ikke på to uker. Glem dietter, kokebøker, blodtyper, tallerkenmodeller, kostpyramider og kaloritabeller. Det kan derimot være nyttig med en tabell over matvarers glykemiske belastning. Matvarer langt oppe på listen bør du helst unngå.

Konsentrer deg i stedet om å bli kjent med kroppen din, lytt til den og tilfør det den trenger. Har den det best når du har spist müsli med kefir til frokost, eller trives den best med egg, bacon og kaffe? Vi er alle biokjemisk unike individer. Derfor finnes det ikke èn oppskrift, èn diett eller èn matvare som gir samme effekt for alle. Du må selv bli den fremste eksperten på hva som er bra for deg. Noen mennesker trives best på plantekost, mens andre lever utmerket med mye animalsk føde. Dessuten lever de fleste individer i et sosialt fellesskap og i en kultur som påvirker kostholdet deres.

Genene våre og immunsystemet vårt har utviklet seg i tusenvis av år slik at vi gradvis har tilpasset oss de matvarene som har vært tilgjengelige. Her i Norden har vi f. eks. et enzym som gjør at de fleste kan fordøye melk og melkeprodukter også etter dieperioden. De fleste andre folkeslag i verden, særlig i Asia og Afrika, mangler dette enzymet og tåler ikke melk etter avvenningen fra morsmelk. Et annet eksempel er kystbefolkningen i Japan som gjennom tusenvis av år har ernært seg med vekster fra havet. Dagens japanere har et enzym i magesekken som gjør at de kan fordøye tang og tare. Det er et resultat av en tilvenning over lang tid, og enzymet er ikke påvist hos andre folkeslag.


Du er unik
! Det er ingen andre som er akkurat som deg, og du må selv bestemme hvilke verdier som er viktige for deg og hvordan du vil leve. Det livet vi lever setter sitt preg på oss, og vårt utseende forteller noe om hva slags liv vi lever. Vil du se slank og sprek ut så må du leve slik at du blir det. Vil du kose deg foran TV-en med potetgull og øl i stedet for å bevege seg vil du etter hvert se slik ut. I Norge er vi veldig opptatte av å ”kose oss”; et annet uttrykk for å spise og drikke ting vi ikke har godt av trygt plassert i sofakroken. Det er selvfølgelig viktig å se den helsemessige og økonomiske konsekvensen av at vi i vårt overflodssamfunn spiser og drikker altfor mye i forhold til hvor mye vi forbrenner gjennom fysisk aktivitet. Vi vet alle at overvekt og fedme øker risikoen for en rekke livsstilssykdommer som hjerte-karsykdom, diabetes 2 og kreft. Samtidig innebærer en passiv livsstil en ytterligere helserisiko.

Det nytter ikke å leve usunt og passivt i lang tid for deretter å vente at staten eller helsevesenet skal redde deg fra konsekvensene av det livet du har valgt å leve. Hvis samfunnet skal dekke omkostningene til ressurskrevende slankeoperasjoner for selvpåført fedme for tusenvis av mennesker vil det ta store helseressurser fra andre trengende grupper.
Dessuten vil jo kiloene komme tilbake hvis man ikke forandrer livsstil.

Husk at det du spiser og drikker er det som skal bygge opp kroppen din; cellene i hud, hår, negler, skjelett, muskler og organer. Du blir det du spiser! Når deler av tarmen og magesekken fjernes vil opptaket av ikke bare usunn mat, men også av livsviktige næringsstoffer, svekkes. Det vil lett oppstå mangeltilstander, fordøyelsesproblemer, dårlig tarmflora, betennelser og immunreaksjoner som kan skade kroppen din for resten av livet. Mange fedmeopererte blir avhengige av injeksjoner av vitaminer og mineraler fordi disse ikke lenger opptas i tarmen. Det er mye bedre å selv regulere inntaket av det som trengs for å bygge og vedlikeholde kroppen og kutte ut dårlige matvarer som gir overvekt og ødelegger helsen.

Det femte rådet er: Få i deg de næringsstoffene kroppen din trenger hver dag. Hvis du har positivt fokus på mat som gjør kroppen din godt vil det være mindre plass til det andre som du ikke har godt av. Pass særlig på at du får i deg nok vitaminer og mineraler/ sporstoffer, antioksidanter, fiber og andre plantestoffer. I tillegg må kroppen tilføres essensielle aminosyrer fra proteiner hver dag og sunne, langkjedete fettsyrer minst 2-3 ganger i uken.

Fordi vi alle er unike individer kan vi ikke fortelle deg hvilke daglige valg du bør ta om kosthold og livsstil. Det vi kan fortelle deg er hva alle kropper behøver for å beholde helsen, vitaliteten og livskvaliteten. Vi kan sette opp fire enkle prinsipper:

1) Næring
2) Rensing
3) Bekjemping
4) Samarbeide

1)  Næring. Makro- og mikronæringsstoffer, essensielle aminosyrer og marine fettsyrer trengs til vekst, utvikling og reparasjon av celler og vev, til signalstoffer i hjernen og nervene, og til dannelsen av hormoner og enzymer. Mangel på vitale næringsstoffer kan føre til en forskyvning fra de positive og helsebringende prosessene i kroppen til helseskadelige prosesser, som på sikt kan gi kronisk sykdom og andre helseplager. Et eksempel kan være betennelser som følge av feil type fett.

2)  Rensing. Bitterstoffer fra urter, krydder og grønnsaker stimulerer utskillingen av fordøyelsesvæsker og enzymer som gir en god fordøyelse. Organiske svovelforbindelser fra kål, løk og hvitløk tilfører stoffer som er nødvendig for en effektiv utskilling av gift- og avfallsstoffer. De stimulerer dessuten leverens produksjon av antioksidanter som er nødvendige for å nøytralisere skadelige frie radikaler. Løselig kostfiber i frukt er bl. a. viktig for fordøyelsen og reguleringen av blodsukkeret. Kroppen trenger også resistent stivelse som ikke spaltes og opptas i fordøyelsen. Kroppens utskilling av galle, fett, kolesterol og brukte hormoner er avhengig av fiber for å føres ut med avføringen. Dessuten absorberer fiberstoffene væske som gjør at tarminnholdet får volum og blir passe mykt, og stimulerer tarmens bevegelser (peristaltikken) slik at fordøyelsen fungerer som den skal.

3)  Bekjemping. Kroppens immunforsvar skal holde inntrengende mikroorganismer som sopp, bakterier og parasitter ute og beskytte mot virusangrep. Immunceller sirkulerer i blodet og finnes i større mengder i lymfen og lymfeknutene, men det største antallet sitter i tarmslimhinnen. Mangel på antioksidanter, vitaminer og mineraler/sporstoffer kan svekke immunsystemet. Stress, miljøgiftter, avfallsstoffer, matintoleranser og inntak av sukker svekker også immunforsvaret.

4)  Samarbeid. Et menneske er egentlig et vandrende økosystem. Kroppen vår inneholder omkring halvannen kilo tarmbakterier; det er 10-100 ganger flere enn vi har celler i kroppen. Det er av stor betydning for helsen vår om disse ”husdyrene” er av den snille, samarbeidende typen eller aggressive, giftproduserende organismer. Når vertsorganismen (menneskekroppen) og mikrofloraen samarbeider kalles det symbiose. Når de ikke samarbeider, og mikroorganismene angriper vertsorganismen, kalles det dysbiose. Som nevnt i punkt 2 trenger vi daglig en type kostfiber som ikke spaltes av enzymer i mage-tarmkanalen. De gunstige tarmbakteriene lever av slik resistent fiber, og produserer vitaminer og helsefremmende fettsyrer som hindrer oppblomstring av skadelige mikroorganismer i tarmen. De danner også stoffer som beskytter mot inflammasjon og kreft.

Stivelse og frukto-oligosakkarider (FOS) fra grønnsaker og frukt er også viktig for at de gode tarmbakteriene skal trives og få nok næring. Når de gode bakteriene får gode vekstvilkår hindrer de kolonialisering av tarmen av dysbiotiske bakterier og sopp. Gjærsopp kan sende utløpere (mycelier) inn i tarmslimhinnen og gjør at stoffer fra tarmen kan trenge ut i blod og lymfe og aktivere immuncellene. Slik ”lekk tarm” mener man er en medvirkende årsak til psoriasis og inflammatoriske tarmsykdommer. Skadelige mikroorganismer kan dessuten produsere giftstoffer og kreftfremkallende stoffer som opptas i blodet og føres rundt til alle kroppens celler og vev. En dysbiotisk tarmflora trives best når vi spiser en fiberfattig, animalsk kost som blir liggende og råtne i tarmen, samt lettopptakelige karbohydrater som hvitt mel, gjærbakst, sukker og søtsaker.

Dette er ikke bra for deg: Å spise mer enn du forbrenner gir vektøkning uansett hva du spiser, og spesielt lettopptakelige karbohydrater (matvarer med høy glykemisk belastning) fører til lagring av fett. Andre faktorer som både påvirker vekten og helsen negativt er stress, lite søvn, tobakk og alkohol:
Stress fører til konstant forhøyet nivå av stresshormonet kortisol, som fremmer økt fettlagring rundt midjen.
For lite søvn påvirker hormoner og enzymer, påvirker appetitten og gjør det lett å gå opp i vekt.
Røyking gir økt fettlagring rundt midjen, mye frie radikaler som skader cellene, og giftstoffer som lagres i fettvev og i leveren. Dessuten skader tobakksrøyk lungene, blodkarene til hjertet og hjernen, øker risikoen for demens og svekker kroppens forsvar mot bakterier og vira i luftveiene.
Alkohol gir nesten like mye energi (kalorier) som rent fett. Øl og søte alkoholholdige drikker blir opptatt i blodet svært raskt. Når du drikker alkohol sammen med mat prioriterer leveren forbrenningen av alkoholen, og mye av energien fra maten blir dermed lagret som fett. Dessuten øker alkohol appetitten og suget etter usunn mat. Øl har høyest glykemisk indeks av alle drikker og matvarer (GI = 110). Maltosen i ølet spaltes til to glukosemolekyler som tas raskt opp i blodet og utløser stor insulinutskilling. Øl er dermed som skapt for å lagre kroppsfett rundt midjen.

Også mange andre hormoner og hjernens nedarvede ”belønningssystem” er viktige for regulering av sult, metthet og kroppsvekt. De som vil vite mer om dette anbefales å lese en bok av Martin Ingvar og Gunilla Eldh: Hjernen styrer vekten din. (Arneberg forlag 2011)

Aldri for sent!
Det er aldri for sent å begynne med en omlegging av kosthold og livsstil. Alle celler og vev er i konstant utskifting; det foregår kontinuerlig nedbrytning og oppbygning av celler og vev. Tarmslimhinnen avstøtes og oppbygges på noen få dager, og på en måned er hudoverflaten din totalt skiftet ut. Til og med hver minste del av skjelettet byttes ut over en periode på 8 år. Dersom du starter med å legge om kosten til det bedre i dag, vil det påvirke kroppen din i løpet av kort tid. Det er det aller beste du kan gjøre både for kroppen din, psyken og utseendet. Det hjelper lite med dyre kremer og kosmetikk dersom hudcellene ikke får den næringen de trenger for vekst og fornyelse.

Det er heller aldri for sent å starte med trening, tvert imot! En studie fra 2010 viste at det var de eldste og skrøpeligste menneskene i institusjon som hadde mest å vinne på å begynne med tilrettelagt fysisk aktivitet. Det er godt for alle oss andre også. Har man ikke trent før man er femti, må man i alle fall starte da. Da flyter man ikke lenger på gode gener, men innhentes av det livet man har levd. Helsen er ikke lenger en selvfølgelighet. Så derfor: Pass på kroppen mens du har den.