Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Regulering av sult og metthet

Hjernen styrer både sult- og metthetsfølelsen, og regulering av matinntaket påvirkes også av hormonelle, visuelle, nevrologiske og psykologiske faktorer.

To områder i hypothalamus som er av stor betydning for regulering av matlysten kalles metthetssenteret (Ventromedialt hypothalamus, VMH) og sultsenteret (Ventrolateralt hypothalamus, VLH). Dyreforsøk har vist at man ved å stimulere disse sentrene kan fremkalle både fedme og vekttap.

To peptidhormoner som kalles appetitt- og metthetshormoner regulerer næringsopptaket. Mennesker med hormonmangel kan ha forstyrrelser i metthet- og sultreguleringsmekanismen.  Det finnes teorier om at fedme også kan skyldes en tilvenning til forhøyede endorfinnivåer (stoffer som gjør at vi føler velvære) idet synet og duften av et velsmakende måltid hos overvektige personer gir en kraftig insulinstigning som ikke forekommer hos normalvektige. Høyt insulinnivå kan gi sultfølelse.

Fedme kan skyldes arvelig hormonmangel. Et ”fedmegen” stimulerer produksjon av metthetshormonet leptin i fettvevet. Leptinet sender signaler til appetittreguleringssenteret i hypothalamus når magen er full. Mennesker som mangler leptin blir ikke mette uansett hvor mye de spiser, så når mat er tilgjengelig vil disse menneskene lett utvikle overvekt og fedme. (Se egen artikkel om hormonet leptin.)
Påvirkning av hjernen. Endorfiner, signalstoffer, hormoner .”Sommer”- spise søt mat og lagre energi

Ulike typer mat påvirker sult- og metthetssenteret på ulike måter. Prostaglandiner er hormonliknende stoffer som dannes og virker i vev som f. eks. muskler. Prostaglandiner som dannes fra umettede fettsyrer fra planter kan påvirke sultsenteret og dempe sultfølelsen. Glukagon kan også virke dempende på sultfølelsen, og dette hormonet skilles ut i blodet når blodsukkeret er lavt. (Det er glukagon som frigir glukose fra glykogenlagrene i musklene og leveren.) Et høyt insulinnivå i blodet etter inntak av raske karbohydrater vil lett gi sultfølelse. Alkohol kan ha samme effekt, både under alkoholinntaket og ”dagen derpå”, og man får lett lyst på usunn mat. Når man har alkohol i blodet vil dessuten leveren forbrenne alkoholen før maten, slik at det er ekstra lett å legge på seg.

Ikke bare mengden av mat, men også matens sammensetning og kvalitet, er av stor betydning for utvikling av overvekt. Inntak av matvarer med høy glykemisk indeks (GI) og glykemisk belastning (GB) fører til raske og store insulinstigninger i blodet. Dette kan på sikt føre til redusert insulinfølsomhet, metabolsk syndrom og diabetes 2. Alt i alt fører et kosthold med mange raske karbohydrater til at en stor del av næringsstoffene i maten vi spiser blir ”satt på lager” i form av kroppsfett. Samtidig faller blodsukkeret raskt etter måltidene, og personen blir trøtt, tiltaksløs og raskt sulten igjen.

Arvelige, sosiale og fysiologiske faktorer kan også påvirke appetitten og matinntaket. Mange overvektige er faktisk underernærte på viktige næringsstoffer; vi sier da at de er feilernærte. Hvis vi har et dårlig kosthold vil vi mangle livsviktige næringsstoffer selv om vi spiser mye mat. Mangel på viktige næringsstoffer kan føre til ”sug” som gjør at man stadig vil overspise uten at kroppens behov blir dekket. Derfor er et allsidig, sunt kosthold med tilstrekkelig tilførsel av alle makro- og mikronæringsstoffer meget viktig for vekten og velværet. Desto mer fullverdig kost man har, desto lettere er det å regulere appetitten, og desto mindre føler man ”sug” etter usunne matvarer.

Tilgjengeligheten av ”fast food” og søte drikker døgnet rundt på bensinstasjoner og døgnåpne storkiosker gjør det vanskelig å motstå fristelsen. Det er derfor veldig viktig å ha regelmessige måltider som gir et jevnt blodsukker, slik at vi ikke blir sultne og slappe og får lyst til å hive innpå usunn mat. Det er lurt å ha en frukt, en pose nøtter og en flaske vann som nødproviant i vesken og i bilen.

Vi spiser ofte selv om vi ikke er sultne, samtidig med at vi lever mer stillesittende liv enn før. De færreste går eller sykler til jobben, og det er få jobber som krever hardt fysisk arbeid. Når vi tar bilen til jobb og for å handle, sitter foran PC-en på jobben og foran TV-en hjemme krever det tiltak å gå ut for å mosjonere. Når energiforbruket er lavt skal det mye selvdisiplin til å ikke overspise slik at man legger på seg. Det er fristende å tilbringe kvelden i sofaen foran TV-en med mat og drikke innen rekkevidde.