Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Overvekt øker sykdomsrisiko

Overvekt og fedme øker risikoen for tidlig død, hjerte-karsykdom, diabetes 2, muskel- og skjelettplager, fordøyelsesproblemer, gallestein, hormonforstyrrelser, søvnapnè og andre respirasjonsproblemer samt visse krefttyper. Det er f. eks. vist at unge kvinner som er passive og overvektige i tenårene har minst dobbelt så stor risiko for livmorkreft senere i livet som de som er slanke og fysisk aktive. Forskerne mener mosjon også kan redusere risikoen for brystkreft med omkring 50 %.

Fettets plassering på kroppen er viktig for sykdomsrisikoen. Kvinner i fruktbar alder har ofte fettet plassert på hofter og lår (pæreform), mens menn og kvinner etter klimakteriet får ”mage” (eplefasong, bukfett). Langvarig stress fører til høye nivåer av kortisol i blodet og øker risikoen for fettlagring på magen (bukfett). Røyking øker også tendensen til bukfett idet insulinproduksjonen påvirkes slik at fettcellene vokser. Bukfett er også mer vanlig hos mennesker med psykososiale problemer.

Bukfett gir høyere risiko for hjerte-karsykdom og diabetes 2 enn fettansamlinger andre steder på kroppen, og rammer spesielt menn.  Kvinners fettansamlinger på lårene og baken er ikke forbundet med like høy sykdomsrisiko, men studier viser at kvinner med bukfett har en spesielt høy risiko for type 2-diabetes. Kvinner med midjemål over 88 cm har således hele seks ganger høyere risiko for diabetes i forhold til dem med livvidde under 80 cm. For menn med tilsvarende mål var risikoen ”bare” tre ganger høyere. Bukfett øker også risikoen for kreft i tykktarm og prostata. Bukfett øker dessuten blodets innhold av urinsyre slik at risikoen for gikt og leddbetennelser øker. Nyere studier viser at bukomfang (livvidden, midjemålet), eller forholdet mellom bukomfang og hoftemål, er viktigere enn KMI for å beregne sykdomsrisiko.

Sykdomsrisikoen kan reduseres betraktelig ved et vekttap på bare 5 %. Den mest virksomme måten å fjerne bukfettet på, og samtidig senke sykdomsrisikoen, er å mosjonere og samtidig reduserer inntaket av raske karbohydrater. Undersøkelser har vist at mosjon faktisk har større effekt på sykdomsrisikoen enn både mat- og alkoholvaner. En halvtimes rask spasertur daglig halverer risikoen for både diabetes, slag og hjerteinfarkt. Fysisk inaktive mennesker har like stor sykdomsrisiko som storrøykere.
Det er verd å merke seg at både vektreduksjon og økt mosjon uavhengig av hverandre bidrar til å redusere risikoen for en rekke alvorlige sykdomme, slik at begge deler gir en ekstra helsegevinst.

Fedmeepidemien
Mens ville dyr som lever i sitt naturlige miljø sjelden spiser mer enn de trenger, har vi mennesker vanskelig for å begrense matinntaket. Mange spiser seg til et dårlig selvbilde, helseplager og kroniske sykdommer. Desto mer overvektige vi blir, jo vanskeligere er det å skaffe oss den mosjonen vi trenger. På TV finnes det daglig programmer som viser hvordan slankeoperasjoner og kosmetiske inngrep gjør mennesker slanke og attraktive. Budskapet er at man må være slank for å bli sosialt akseptert og vellykket. Men vi kan ikke overlate til plastiske kirurger å ta ansvaret for vår livsstil.
 
For første gang i historien finnes det flere overvektige enn undervektige mennesker i verden, og WHO regner med at omkring 10 % av verdens voksne befolkning er overvektig. I USA lider mer enn 60 % av befolkningen av overvekt eller fedme. Det samme mønsteret finner vi i resten av Vesten, men også i andre land med sterk velstandsøkning. Kina har et raskt økende fedmeproblem, og det er særlig barn og unge som er i faresonen. Økende velstand kombinert med få barn har ført til at foreldrene, som kanskje selv har vokst opp med matmangel, gir barna for mye å spise. Samtidig beveger barn og ungdom seg mindre enn før. I kinesiske storbyer sliter nå hver 3. ungdom med betydelig overvekt eller fedme, og det er opprettet egne behandlingssentre med strenge kostregimer og mosjon for disse.

Vi må være klar over at det kan være sterke genetiske og sosiale aspekter ved overvekt og fedme. Spesielt i stammesamfunn der det til tider har vært liten tilgang på mat har det over tid skjedd en genetisk seleksjon (utvelgelse) av mennesker med stor evne til fettlagring. De som ikke la opp tilstrekkelig energireserve i gode tider sultet i hjel i perioder med liten tilgang på mat.
De som hadde lagret mest fett overlevde og kunne føre sine gener videre til avkommet. Dette kan f. eks. gjelde afroamerikanere og urfolk. Arvelige sykdommer samt metabolske ubalanser kan også føre til fedme. (Se egen artikkel om ørkenpilegrimer mot fedme.) Hos kvinner med hormonforstyrrelser kan det lett oppstå overvekt, høyt blodtrykk, væskeansamlinger, polycystisk ovariesyndrom og diabetes 2. Derfor skal man ikke uten videre fordømme fete mennesker som ”svake” og ”udisiplinerte”; det kan være mange skjulte årsaker til fedme.

Fedme har et sterkt sosialt aspekt som kan skyldes både mangel på utdannelse, dårlig økonomi, stressende bomiljø, lav tilgjengelighet på sunne matvarer og andre sosiale grunner. I dag er eldre menn på Oslos vestkant i gjennomsnitt slankere og mer fysisk aktive enn menn i samme aldersgruppe på Olso øst. Vestkantmennene har færre helseplager og lever i gjennomsnitt mer enn 10 år lengre enn menn på østkanten. Personer med lavere utdannelse, tyngre arbeid og mindre attraktive boliger har altså den høyeste risikoen for overvekt, dårlig helse og for tidlig død. Det sier seg selv at barna deres da vil være ekstra utsatt for å utvikle overvekt. Barna arver ikke bare foreldrenes gener, men også deres sosiale omgivelser og livsstil. Mange overvektige mennesker er dessuten feilernærte, d.v.s. at de spiser mye usunn mat og ikke får i seg de næringsstoffene kroppen trenger. Dette kan igjen føre til ”sug” som gjør at man spiser enda mer.

Barn og ungdom
Andelen overvektige og fete mennesker stiger, graden av overvekt øker, og barn og ungdom rammes i sterkt økende grad. Barnefedmeepidemien finnes først og fremst i Vesten, men også i andre land med sterk velstandsøkning. Barn og unge får i seg mer av alt, særlig sukker og mettet fett, samtidig som de beveger seg mindre enn før. Barn som drikker en flaske brus daglig i ett år får i seg 9125 sukkerbiter - tilsvarende tre fulle bøtter! I Norge er gjennomsnittforbruket av sukker per person nesten 40 kg i året!

Barnefedme-epidemien er i dag en av de største truslene mot fremtidens folkehelse. 80 % av fete og overvektige barn forblir fete også i tenårene. Å leve med fedme gir økt risiko for diabetes, høyt blodtrykk, slag, årekramper, hjerteinfarkt, høyt kolesterol og blodlipider, ledd- og muskelbesvær samt flere typer kreft. I tillegg kan fedme gi lavt selvbilde og sosiale problemer.Vektreduksjon kan både forlenge og forbedre livet.