Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Energi, vekt og helse

Maten vi spiser inneholder makronæringsstoffer som tilfører kroppen energi. Inntar vi mer energi enn vi forbrenner lagres overskuddet som fett. Når vi inntar mindre energi enn vi forbrenner tærer kroppen på sitt energilager, kroppsfettet.

Et fullverdig kosthold skal tilføre den energimengden kroppen trenger og samtidig dekke behovet for fettsyrer, aminosyrer (protein), karbohydrater og mikronæringsstoffer.
Energi måles i kilokalorier (kcal) eller kilojoule (kJ). Her bruker vi kcal fordi det er den enheten de fleste forbrukere er vant til å forholde seg til. Når kroppen forbrenner 1 gram fett frigis det 9 kcal, mens forbrenning av protein og karbohydrater gir 4 kcal pr gram. Fiber som ikke spaltes i fordøyelsen gir tilnærmet lik 0 kalorier. Hvis vi inntar flere kalorier enn vi forbruker går vekten opp, mens vekten går ned når vi inntar færre kalorier enn vi forbruker.

World Health Organisation (WHO) vurderer vekten i forhold til høyde etter den såkalte Body Mass Index (BMI) som er et menneskes vekt dividert på høyden i 2. potens (d.v.s. ganget med seg selv). KMI skiller ikke mellom overvekt som følge av mye kroppsfett eller mye muskler. På norsk brukes kroppsmasseindeksen (KMI).

Eksempel: En mann som er 180 cm høy og veier 85 kg har KMI = 85/(1,80 x 1,80) = 26,2. Han er enten lett overvektig eller han har mye muskelmasse.

Normalvektområdet ligger fra 18-21 til omkring 25, avhengig av beinbygning og muskelmasse.  
KMI under 18:     Undervekt
KMI    20-25:    Normalvekt
KMI over  25:    Overvekt    
KMI over  30:    Fedme
KMI over  35:    Sterk fedme

Overvekt
Gjennomsnittvekten for menn og kvinner har økt betraktelig de siste 30 årene. Menn på 45 år har økt kroppsvekten med gjennomsnittlig 10 kg på 30 år, og 15 kg de siste 15 årene. Dette er en langsiktig trend som skyldes for høyt energiinntak i forhold til energiforbruket.

Folkehelseinstituttet undersøkte i år 2000 vekten i forhold til høyden hos norske kvinner og menn i 40-årsalderen. De fant at to av tre personer mellom 40 og 42 år var overvektige. Mens 56 % av kvinnene var normalvektige hadde bare 35 % av mennene normal vekt, mens hele 50 % var overvektige og 15 % fete. Andelen overvektige og fete kvinner var henholdsvis 31 % og 13 %. De fleste som er overvektige eller fete når de er i 40 øker vekten ytterligere når de blir eldre. Kvinner har dessuten lettere for å legge på seg etter klimakteriet. Dette medfører økt risiko for en rekke kroniske sykdommer.

Det er ikke bare overspising eller mangel på fysisk aktivitet som er årsak til overvekt og fedme; både gener, stoffskifteforstyrrelser, hormoner, sykdom og medisinbruk kan medvirke. Kvinner kan dessuten legge på seg i forbindelse med svangerskap. Også søvnmangel, forstyrret døgnrytme, stress og psykiske ubalanser kan føre til overvekt.

Kilder og videre lesning:
Clayton, Paul (2005): After Atkins og andre lavkarbo-dietter. Press forlag. ISBN 82-7547-187-7

Clayton, Paul (2005): Helseguiden. Press forlag. ISBN 82-7547-185-0

Fjellanger, Kristian (2010): Feit. Mitt liv som tjukkas. Forlaget Manifest, Oslo. www.manifest.no  ISBN 978-82-92866-20-7

Fjordgård, Marianne (1999): Spis deg glad. Depression og vinterdepression. Forlaget Klitrose Danmark. ISBN 87-7728-129-2

Holford, Patrick (2004): The New Optimum Nutrition Bible www.piatkus.co.uk ISBN 978-0-7499-2552-9

Ingvar, Martin & Eldh, Gunilla (2011): Hjernen styrer vekten din. Arneberg forlag. ISBN 978-82-8220-032-5