Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Barn og ungdom

Barn og ungdom er i stadig vekst og utvikling. Kroppen vokser, motoriske ferdigheter, balanse og muskelstyrke øker, og hjernen utvikles når barna er fysisk aktive.

Allsidig aktivitet og et kosthold som tilfører alle nødvendige ”byggesteiner” til kroppen er avgjørende for helsen resten av livet. Ikke minst er det viktig å lære barna en sunn livsstil og et godt kosthold fra de er små. Det er lurt å ta barna med i matlagningen mens de er små og har lyst.

Skjelettet bygges opp gjennom barn- og ungdomstid til maksimum beinmasse i slutten av tjueårene. Et godt utviklet skjelett i ungdommen er svært viktig for å unngå beinskjørhet og bruddskader når man blir eldre. Muskulaturen bygges også gradvis opp. Barn kan få diffuse voksesmerter, trolig fordi skjelettet, musklene og senene vokser litt i utakt. Man kjenner ingen medisin mot slike smerter, men B-vitaminer og magnesium er bra for nervesystemet og hjelper musklene til å slappe av.

Fysioterapeuter og andre fagfolk roper varsku når det gjelder unge og mangel på fysisk aktivitet. Barn og ungdom kommer nå til behandling for smerter i rygg og nakke som bare voksne hadde før, og som skyldes inaktivitet og feilbelastninger. Mange timer foran PC-en med dataspill svekker barnas helse på både kort og lang sikt, samt øker risikoen for fedme og muskel- og skjelettplager i ung alder. Barna får dårlig holdning, stressnakke, musearm og hodepine. (Kilde: Aftenposten 16. april 2007). Ved overvekt og svak fysikk er det tungt for barna å delta i gym på skolen og være med på fotball og andre aktiviteter sammen med jevnaldrende. Dette kan bidra til at barna faller utenfor sosialt og kanskje også mobbes. Betydningen av en god balanse mellom bevegelse og stillesitting kan neppe undervurderes.

Hvis ikke barnet er med i et idrettslag og driver organisert trening kan det være en god investering å sponse et medlemskap på treningssenter for en periode mot at ungdommen forplikter seg til å trene 1-2 ganger i uka. Det er spesielt effektivt hvis flere venner/venninner trener sammen på faste tider. Man bør selvsagt unngå usunne treningsmiljøer der det er overdrevet fokus på slanking eller muskelbygging, der den unge kan risikere å bli tilbudt medikamenter (anabole steroider).

Stemningen og rutinene i hjemmet er svært viktig for barn og unges trivsel og helse. Studier har vist at foreldre som stresser mye påvirker barna negativt helt fra 1-2 års alder til langt opp i tenåringsalder. En stor andel av barn under 12 år har ofte vondt i magen, mens 20 % av skolebarn og –ungdom plages av muskelsmerter og hodepine. Inaktivitet og lange skoledager kan nok bidra, men ytterst viktig er det at de får nok søvn. Det er i USA gjort forsøk med en times senere skolestart om morgenen. Uungdommene var mindre trette, presterte bedre, de hadde færre smerter, og antall trafikkulykker der ungdom var innblandet sank betydelig.

Både hjernen og kroppen utvikles mens barn og ungdom sover. Mens yngre barn kan trenge 10 timers søvn, viser studier at ungdom i ungdomsskolen og på videregående skoletrinn trenger gjennomsnittlig 8,3-9,2 timers søvn hver natt. Mangel på søvn øker risikoen for insulinresistens, fedme og høyt blodtrykk. En viktig fase med vekst og reorganisering i hjernen finner dessuten sted i puberteten. En fast døgnrytme er best; det hjelper ikke å ta igjen det forsømte i helgene. Når det finnes TV, PC-spill og mobiltelefon på soverommet er det vanskelig for barn og ungdom å få ro til å sove. Dette må foreldrene kontrollere.

Barn under 12 år får i dag mer enn dobbelt så mye smertestillende medisin (paracetamol) som tilsvarende årsklasser fikk i 1990. Foreldrene gir trolig barna mer medisin i frykt for feber og for å lindre smerter. Også voksne bruker mer smertestillende paracetamol og ibuprofen enn tidligere. (Kilde: Aftenposten 25. mai 2008). Etter at smertestillende medisin ble tillatt kjøpt reseptfritt utenom apotek er antallet forgiftninger fordoblet til mer enn 1000 hvert år. I årene 2003-2008 ga feil bruk av slike medisiner 35 registrerte dødsfall. I aldersgruppen 10-18 år står jenter/kvinner for 80 % av forbruket. (Kilde: www.forskning.no 29. desember 2010). Denne overforbruken av smertestillende midler hos kvinner kan kanskje delvis forklares med PMS og menssmerter, men hodepine og andre smerter på grunn av for lite søvn, for lite fysisk aktivitet, feil kosthold og slanking kan nok heller ikke utelukkes.


Tenårene er en periode med store forandringer i kropp og hjerne, og der man er prisgitt store hormonforandringer. Hos jenter kan prepuberteten begynne allerede i 10-11-årsalderen, hos gutter kommer puberteten vanligvis noen år senere. Jentenes månedlige hormonelle berg- og dalbane med PMS, menssmerter, kviser og svetting, og guttenes stemmeskifte og ustyrlige armer og bein, kan innebærer mange nye utfordringer. De unges økende selvstendighet innebærer store psykiske utfordringer, både for ungdommene selv og deres omgivelser. Gruppepresset blant jevnaldrende kan være sterkt, og usikkerhet og lavt selvbilde gjør ungdommene sårbare. I puberteten kan det utvikle seg slankemani, spiseforstyrrelser eller depresjon. Flere undersøkelser har vist at slankepress og spisevansker florerer til og med hos barn under 10 år. Studier har dessuten vist at ungdom med emosjonelle problemer er mer utsatt for mobbing og utestengning, og at de oftere tyr til alkohol og narkotika.

Spesielt i tenårene er det meget viktig at ungdommene får nok søvn, mosjon, frisk luft og et sunt kosthold. Maten påvirker både helsen, velværet, konsentrasjonsevnen og psyken. Et sunt kosthold, nok rent vann og mosjon er også den beste medisin mot uren hud, vond svettelukt, overvekt og et dårlig selvbilde. Altfor ofte er det lett å få tak i sjokolade, hveteboller, brus og pølser på skolen eller en bensinstasjon i nærheten. Foreldre som er strenge med sine ungdommer med hensyn til deres livsstil og kosthold gjør barna sine en tjeneste som gir dem bedre liv og helse senere i livet. Usunne og overvektige barn vil oftest forbli overvektige som voksne med de psykiske, sosiale og helsemessige belastninger det innebærer i vårt samfunn.

Det anbefales ikke å fokusere sterkt på barn og ungdoms vekt, men på kosthold og mosjon som får dem til å føle seg bedre. Et kosthold rikt på grønnsaker, fisk, fullkorn og magre melkeprodukter er bra. Inntak av rødt kjøtt, sukker, fint brød og bakverk samt fete meieriprodukter bør begrenses. Lite mettet fett og mer av det sunne umettede fettet, særlig omega 3 i fet fisk, er bra for helsen, huden og håret. Av og til kan en dag med lett faste, der man inntar inntak av juice, smoothie, grønnsaker og frukt, være bra for alle i familien. En lett utrensningskur med råkost, brokkoli, salat og andre bitre grønnsaker sammen med mye vann kan suppleres etter behov med enkelte urter eller urteteer. Algen spirulina er svært nærende og øker metthetsfølelsen hos dem som lett spiser for mye, mens algen chlorella virker svært utrensende og kan ha effekt ved uren hud, sterk svetting og ubehagelig kroppslukt.
(Se II Helseplager og tabellen xx for mer spesifikke råd.)

Fedmeepidemien blant barn og unge betyr ikke at de får i seg nok mikronæringsstoffer- snarere tvert imot. Fast-food og leskedrikker tilfører ikke de næringsstoffene kroppen trenger, men derimot altfor mye mettet fett og sukker. Undersøkelser i flere land har vist at en skremmende stor andel av barn og ungdom i sterk vekst har et kosthold som ikke engang dekker minimumsbehovet for vitaminer og mineraler. En endring i kostholdet er påkrevet, men et multivitamin/mineralpreparat og omega 3 kan være et nyttig supplement. Det er meget sannsynlig at den sterke økningen i psykiske lidelser også kan ha en sammenheng med mangelfullt inntak av vitale næringsstoffer som vitaminer, mineraler, essensielle fettsyrer og aminosyrer. Disse stoffene inngår i dannelsen av signalstoffer i sentralnervesystemet som behøves for en god psykisk helse. Målet er ikke bare å unngå kliniske mangelsykdommer her og nå, men også å sikre en tilførsel av mikronæringsstoffer som forebygger helseplager og kronisk sykdom 10-15 år frem i tid.


Barn med lærevansker, konsentrasjonsproblemer og hyperaktiv atferd: Mangel på vitale næringsstoffer, spesielt marine omega 3- fettsyrer som DHA og EPA, kan bidra til lærevansker, konsentrasjonsproblemer og hyperaktiv adferd hos barn. I flere land har forsøk med tilskudd av fiskeolje, eventuelt i kombinasjon med planteoljen GLA, gitt positive resultater på konsentrasjon, læring og adferd hos barn.

Matintoleranser kan også gi opphav til lærevansker, konsentrasjonsproblemer og hyperaktiv adferd hos barn. En diett som utelukker det barnet ikke tåler kan være nok til å redusere eller fjerne problemet. Derfor er det viktig å utelukke dette alternativet før barn får en diagnose og blir satt på tung medisinering.

Hos mennesker som har vanskeligheter med å nedbryte gluten i korn eller proteiner i melk kan det hope seg opp ufullstendige nedbrytningsprodukter, såkalte peptider. Flere av disse peptidene har en morfinliknende struktur som gir en narkotikaliknende virkning i hjernen. Barn og voksne med høyt innhold av disse peptidene vil rett og slett være ”dopet” som om de skulle gå på amfetamin eller morfin. Mangelen på vitale enzymer som inngår i kroppens nedbrytning av næringsstoffene kan altså forstyrre balansen i hjernens og nervesystemets signalstoffer.

I en rekke kliniske forsøk er det vist at dietter som reduserer forekomsten av disse peptidene forbedrer pasientenes tilstand radikalt i løpet av relativt kort tid (uker til noen få måneder). Det oppsiktsvekkende er at dette også gjelder pasienter med flere typer psykiatriske diagnoser som ADHD (hyperaktivitet/-konsentrasjons- og lærevansker), schizofreni, psykose, autisme og depresjon.

Det finnes forskning som viser at schizofreni ikke forekommer i befolkninger som ikke spiser korn, f. eks. noen stammer på New Guinea. Når disse menneskene flytter til Vesten og begynner å spise en vestlig kost med mye hvete oppstår det raskt schizofreni i et omfang som er minst dobbelt så høyt som i den vestlige befolkningen. Dette forklares med at det hos stammefolkene ikke har skjedd en genetisk seleksjon som motvirker denne lidelsen. Tilsvarende sammenheng er påvist mellom psykoser og melkedrikking.

Dr. Karl L. Reichelt ved Pediatrisk avdeling på Rikshospitalet har lang klinisk erfaring med autister og kosthold. I flere tilfeller har et menneske med en tidligere autistdiagnose etter å ha levd opptil et år på diett kunnet flytte ut av institusjon og klare seg selv. Det er imidlertid viktig at intoleranse mot melk og gluten diagnostiseres og behandles så tidlig som mulig, slik at barn kan få en normal mental og sosial utvikling. Samtale- og adferdsterapi kan være verdifulle verktøy for å ta igjen den tapte utviklingen.

I Danmark og England er det gjort forsøk med barn som var hyperaktive og hadde lære- og konsentrasjonsvansker. I det danske forsøket begynte barna skoledagen med å tilberede og spise en sunn frokost sammen. De urolige og utagerende barna var etter noen måneder forvandlet til rolige og oppmerksomme elever. I den engelske studien ble barna gitt et tilskudd rikt på DHA (en marin omega-3-fettsyre) og GLA (en omega 6-fettsyre fra nattlysolje) i tillegg til sin vanlige kost. Barna viste signifikant forbedring i nesten alle parametre som inngår i en ADHD-diagnose, og på noen måneder hadde flere av dem tatt igjen jevnaldrende skolebarn i fag som lesing og skriving. Dette viser hvor betydningsfull ernæringen er for hjernens funksjoner. Fordi hjernen hovedsakelig består av fett er omega 3-fettsyrer, lecithin og antioksidanter meget viktige for hjernens utvikling og funksjon.

Merknad: Dette synet på psykisk sykdom er fremdeles omstridt, særlig blant norske psykiatere, men forskning i mange andre land har gitt liknende resultater. Det er viktig å presisere at ikke alle med samme diagnose har samme sykdomsårsak, og at tiltak mot matintoleranse hjelper mange, men ikke alle med psykiske diagnoser.