Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Vitaminer og mineraler

Mens proteiner, lipider og karbohydrater er makronæringsstoffer som er viktig for kroppens energiomsetning, er vitaminer, mineraler og sporstoffer mikronæringsstoffer som ikke bidrar i form av energi, men som likevel er viktige for at kroppen skal fungere normalt.

Mikronæringsstoffene er viktige for cellenes energiproduksjon, transport av næring inn i cellene og avfallsstoffer ut av dem, blodet og kroppens forsvarssystem, indre organer samt kroppens hormonbalanse og enzymproduksjon, vitaminer og vitaminliknende stoffer er organiske; det vil si at de dannes av planter, dyr eller mennesket selv. Organiske forbindelser er bygget opp av karbonatomer med varierende mengder hydrogen og oksygen samt mindre mengder andre grunnstoffer. Mineraler og sporstoffer er derimot uorganiske stoffer som tilhører mineralriket. De er som oftest grunnstoffer.

Vitaminene ble først oppdaget og navngitt av polakken Casimir Funk i 1911. Fordi vitaminene er organiske mikronæringsstoffer av stor betydning for kroppens og cellenes prosesser kalte Funk dem ”vitaminer” -"livets aminer". Mer enn 90 år etter Funks oppdagelse kjenner vi i dag enda ikke alle virkningene vitaminene har i menneskekroppen.

I dag regner vi 13 forbindelser som vitaminer og omkring 10 som vitaminliknende stoffer.

Vitaminene kan inndeles i to store familier: De fettoppløselige og de vannoppløselige. Til den første familien hører A-, D-, E- og K-vitamin, mens den andre består av B-gruppens vitaminer og C-vitamin.

De fettløselige vitaminene A og D kan akkumuleres i organismen; vitamin A i leveren og vitamin D i nyrene. Man bør derfor ikke overdosere disse. Spesielt er det skadelig for gravide å innta for store doser A-vitamin. Vannløselige vitaminer kan ikke så lett overdoseres da et eventuelt overskudd blir utskilt fra kroppen via urinen. Fordi de vannløselige vitaminene ikke kan lagres bør de tilføres daglig. Unntaket er B12 som kan lagres i leveren i flere år.

Vitaminenes navn
Vitaminene betegnes med bokstaver, og hvert av dem har også en kjemisk betegnelse. Et vitamin kan eksistere som flere ulike kjemiske forbindelser. Eksempel: Vitamin E omfatter både alfa-tokoferol, beta-tokoferol og flere andre tokoferoler og tokotrienoler.

Vitaminenes bokstavkoder og vanligste kjemiske navn:
Vitamin A           Retinol
Vitamin B1         Tiamin
Vitamin B2         Riboflavin
Vitamin B3         Niacin
Vitamin B5         Pantotensyre
Vitamin B6         Pyridoksin
(Vitamin B8)       Biotin
(Vitamin B9)       Folsyre, folat, (folacin)
Vitamin B12       Cyanocobalamin
Vitamin C           Askorbinsyre
Vitamin D           Kalsiferol
Vitamin E           Tokoferoler og tokotrienoler
Vitamin K           Fyllokinon (K1) og menakinon (K2)

Noen vitaminliknende stoffer:
Betakaroten    provitamin A
Ubikinon        Q10, koenzym Q
Kolin              Lipotrop substans
Lecithin    
Inositol    
Bioflavonoider    

Kost og kosttilskudd
Vitaminene er livsnødvendige og de fleste må tilføres gjennom kosten. Kroppen kan imidlertid danne noen av dem selv: Provitamin D dannes i huden fra kolesterol ved bestråling av sollys, og aktiviseres deretter i leveren til kalsidiol og deretter i nyrene til kalsitriol (D3) som er den biologisk aktive formen av vitamin D.
Bakterier i tarmen kan produsere vitamin K, pantotensyre (B5) og biotin. Man kan imidlertid ikke gå ut fra at det alltid dannes nok av disse, og de må derfor også tilføres gjennom kosten.
Mange av vitaminene ødelegges av varme, luft, fuktighet og lys, og taper seg derfor ved lagring. Også koking og steking reduserer vitamininnholdet, spesielt av C-vitamin. Når grønnsaker kokes siver mye av B-vitaminene ut i kokevannet. Generelt er vitamininnholdet høyest i friske matvarer som bearbeides minst mulig. Hvis matvarer må lagres og transporteres er dypfrysing den konserveringsmetoden som best bevarer vitamininnholdet.  
Vitamininnholdet i bearbeidet og ferdiglaget mat er som oftest lavere enn i de friske råvarene. Moderne dyrkningsmetoder og matproduksjon kan dessuten resultere i at råvarene nå har et lavere vitamininnhold enn de hadde tidligere. Samtidig øker vårt behov for vitaminer gjennom vår vestlige livsstil med forurensning, stress og stimulanser som kaffe, tobakk, alkohol og sukker.  
Eksempler: For hver sigarett som røykes forbrukes antioksidanter tilsvarende minst 20 mg C-vitamin for å uskadeliggjøre de frie radikalene som dannes. P-pillebrukere må regne med å oppta mindre B6 og folsyre, mens avføringsmidler hemmer utnyttelsen av vitaminene A, E og D samt forskjellige mineraler. Alkohol og medikamenter som giktmedisin og vanndrivende midler kan også redusere kroppens vitaminopptak.

Et lite utvalg kilder:
Andersen 2003: Vitamin A: Livsfarlig og livsnødvendig. Apollon 4/2003; 28-29 www. apollon.no
Blomhoff, R. (2008): Antioksidanter. Den sanne historien. Kagge forlag.
Blomhoff, R. 1990: Transport and storage of vitamin A. Science 250; 399-404
Drevon, C.A., med flere 2000: Biologiske effekter av vitamin K og forekomst i norsk kosthold. Tidssk Nor. Lægeforen. 12, 124; 1650-4
Hagerup 2000: Naturens vitaminer og mineraler. Forlaget Ved Skoven. ISBN 87-982486-4-2
Fourth Conference of the international coenzyme Q10 Association. Los Angeles April 14-17 2005
Langsjoen med flere 20003: The clinical use of HMG CoA-reductase inhibitors and the associated depletion of coenzyme Q10. A review of animal and human publications. Biofactors 18; 101-11
Liao 2004: Statin therapy for cardiac hypertrophy and heart failure. J. Invest. Med. 52(4); 248-53
Nordic Nutrition Recommendations 2004. Nordisk Ministerråd


    Artikler

  • Q10 og bruk av kolesterolsenkende medisiner (statiner)


    Statiner er en type kolesterolsenkende legemidler som gis til pasienter med hjerte-karsykdommer, men også forebyggende til barn og voksne med arvelig risiko for høyt kolesterol.


    Les mer
  • Synergister og antagonister


    Synergister er stoffer som virker sammen og forsterker hverandres virkning i kroppen.


    Les mer
  • Kroppens innhold av mineraler og sporstoffer


    Mange mineraler og sporstoffer inngår i hormoner og enzymer, og til forskjell fra vitaminene fungerer flere mineraler og sporstoffer også som byggesteiner for vev i kroppen, ikke minst i beinvevet.


    Les mer