Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Planter

Mennesket er et pattedyr som er tilpasset planteføde både gjennom sine tenner og sitt tarmsystem. I tidligere tider skilte menneskene neppe skarpt mellom hva som var mat og medisin.

Fremdeles baserer ca ¾ av menneskeheten seg hovedsakelig på planter og plantedeler for å beskytte seg mot sykdom og helseplager. Naturlige plantestoffer danner utgangspunkt for ca 40 % av industrielt fremstilte medikamenter som brukes i moderne medisinsk behandling.

Medisinplanter er små ”kjemiske fabrikker” som produserer hundrevis av innholdsstoffer, og mange av disse har farmakologisk effekt i menneskekroppen. Molekylkombinasjoner fra planter er f. eks. i stand til å senke blodtrykket og kolesterolnivået i blodet, bekjempe betennelser og styrke immunforsvaret. Den kjemiske kompleksiteten i en plante skyldes ikke bare antallet innholdsstoffer, men også at enkelte stoffer kan frigjøre eller stimulerer andre stoffer som ellers ville forblitt inaktive. Det er dette man omtaler som den synergetiske virkningen mellom plantenes ulike virkestoffer. Effekten av den totale mengden innholdsstoffer er da større enn summen av de enkelte komponentene hver for seg. Dessuten kan kombinasjoner av planter gi ytterligere synergisk, helsefremmende virkning.  

Industrifremstilte legemidler inneholder som oftest ett virkestoff som gjør det lett å dosere, men det kan også lett oppstå bivirkninger fordi det ikke er andre stoffer til stede som kan balansere virkningen. Fordelen med plantemedisin er først og fremst kompleksiteten i sammensetningen. De mange virkestoffene i plantene regulerer og balanserer hverandre slik at det sjelden oppstår alvorlige bivirkninger. Hver plante kan inneholde flere titalls eller hundretalls kjemiske substanser, og derfor kan èn medisinplante ha flere ulike virkninger på helsen.

Plantestoffer som alkaloider, glykosider, flavonoider, saponiner, eteriske oljer, vitaminer og mineraler samt klorofyll har lenge vært brukt i folkemedisinen, selv om den kjemiske forståelsen og navnsettingen av stoffene er fra nyere tid. Gjennom forskning de siste 100-150 år er de virksomme stoffene i mange av de tradisjonelle medisinplantene beskrevet og deres farmakologiske virkning dokumentert. I andre tilfeller har man ikke kunnet dokumentere den påståtte folkemedisinske effekten, eller til og med påvist helseskadelige innholdsstoffer. Disse plantene brukes da ikke lenger i vestlige land, eller de gjennomgår en renseprosess for å fjerne de skadelige stoffene.

Utvalget av medisinplanter her er gjort på grunnlag av plantenes folkemedisinske bruk kombinert med moderne biokjemiske forskningsresultater og studier på dyr og mennesker. Når preparater av disse plantene brukes slik det er angitt, skal de være trygge i bruk. Mennesker som har en diagnose og tar medisiner fast må konsultere lege før de starter med kosttilskudd. Risikoen for bivirkninger er liten, og dersom bivirkninger opptrer er de oftest lette og forbigående. Likevel bør man alltid starte med en liten dose da det alltid er en risiko for allergiske reaksjoner hos sensitive personer. Det er også meget viktig å kun bruke kontrollerte preparater som er godkjente til egenbehandling i Norge.

OBS! Bruk ikke samme urt i mer enn en 3-6 måneders periode før du tar en pause i 14-30 dager, dersom ikke annet er eksplisitt angitt. (Asiatisk ginseng skal f. eks. ikke brukes lenger enn 6 uker av gangen.) Når du tar pause i bruken av èn urt kan du bruke en annen urt i mellomtiden.  Slik vil du få best effekt av urtene.

Urteteer bør nytes mellom måltidene, og ikke tas sammen med mat eller legemidler. Mange urteteer kan påvirke kroppens omsetning av legemidler og hemme opptaket av mikronæringsstoffer fra maten. Dette gjelder i særdeleshet jern, i det opptaket kan hemmes med mer enn 50 % av mange urter. Studier har vist at også sort te hemmer også jernopptaket med 79-94 %, så ved anemi og blodmangel må man være ekstra forsiktig med inntak av te sammen med måltider. Når man bruker urteteer terapeutisk og inntar flere kopper hver dag, bør man ikke bruke samme urt i mer enn 2 uker før man tar en pause. Da kan man bruke andre urter i mellomtiden.

 
Droger

Droger er bearbeidede råvarer av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse som inngår i medisiner. Plantedroger fremstilles som oftest ved tørking av bestemte plantedeler, og eventuelt påfølgende snitting eller pulverisering. Det kan være den tørkede roten av ginseng, eller blomsten av kamille. Noen ganger brukes hele planten eller alle overjordiske deler. Noen planter gir opphav til flere droger med ulik virkning. Et slikt eksempel er løvetann, der bladene og roten har forskjellige phytokjemiske egenskaper. For å presisere hvilke deler av planten som er i drogen brukes det i farmakologien følgende betegnelser:

Herba         (Urt)   
Stipes         (Stilk)
Folium         (Blad)
Rhizoma     (Rotstokk)
Flos           (Blomst)
Tuber         (Knoll)
Radix         (Rot)
Lignom       (Ved)
Cortex        (Bark)
Fericarpium (Fruktskal)
Semen         (Frø/Nøtt)
Officinalis     (Legeplante beskrevet i en farmakopè)

F.eks. heter kamilledrogen Matricaria flos, der Matricaria recutita er kamillens latinske navn og flos betyr blomst. Navnet forteller at kamilledrogen består utelukkende av blomstene.

Utvalg av planter og dokumentasjon
Det utvalget av medisinplanter som er gjort her baserer seg på de store monografisamlingene, Commission E og ESCOP. I disse er all tradisjonell bruk i de ulike lands farmakopèer, alle analyser av innholdsstoffer samt laboratorieforsøk på celler (in vitro), dyreforsøk (in vivo) og kliniske studier på mennesker gjennomgått. Til sammen danner dette et grunnlag for vurderingen av plantenes egenskaper og bruksområder. I den amerikanske utgaven av Commission E står det ofte:

”The approved modern therapeutic applications for Xx (plantens navn) are supportable based on its long history in well established systems of traditional medicine, on phytochemical investigations, and on its documented pharmacological actions reported in in-vitro studies and in in-vivo experiments in animals”.

In vitro betyr “i glass” og refererer til eksperimenter og analyser gjort i laboratoriet, mens in vivo betyr “i levende” og refererer til forsøk med dyr. I mange tilfeller er det brukt pattedyr med lignende fysiologi som mennesket (for eksempel mus eller rotter). In vitro- og in vivo-forsøk danner således grunnlaget for klinisk utprøving på mennesker.

Farmakognosi er en vitenskap som studerer og dokumenterer hvordan drogene, de virksomme delene av medisinplanter, virker i medisiner. Innen vitenskapsgrenene farmakognosi, biokjemi og phytokjemi arbeides det intenst for å kartlegge plantenes innhold av virkestoffer og den kjemiske strukturen av disse. I laboratorieforsøk, dyreforsøk og kliniske studier på mennesker studerer man effekten av virkestoffene. Disse vitenskapelige resultatene sammen med tradisjonell bruk danner grunnlaget for den godkjente bruken av plantene som er nedfelt i monografiene og farmakopéene.

Phytoterapi: Phytoterapi er en terapiform som bruker medisinplanter, og som forener nye vitenskapelige resultater med eldgamle medisinske tradisjoner som den kinesiske, indiske ayurvediske, amerikanske, arabiske og gresk-romerske. (Phyton er det greske ordet for plante).

Noen kilder:
Blumenthal, M., Goldberg, A. & Brinckmann, J. (2000): Herbal medicine. Expanded Commision E monographs.
American Botanical Council ISBN 0-9670772-1-4
Cassileth, B.R. & Lucarelli, C.D. (2003): Herb-drug interactions in oncology. BC Decker Inc.,Hamilton, London ISBN 1-55009-245-6
E/S/C/O/P/Monographs. The scientific foundations for herbal Medicine products. 2nd ed. Thieme. ISBN 1-901964-07-8
Dalgaard Pedersen: Urtekompendium. Uncaria Instituttet
Grey-Wilson, C. & Blamey, M. (1992): Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Damm & Søn A.S. ISBN 82-512-0355-4
Natural Medicines Comprehensive Database. www.naturaldatabase.com
NONA-monografier, www.nona.no
Weiss, R. F., & Fintelmann, V. (2000): Herbal medicine. 2. utgave. Thieme, Stuttgart.ISBN 3-13-126332-6/ 0-86577-970-8

Linker:
www.herbalgram.org  - American Botanical Council
www.ncbi.nlm.nih.gov  - Natural Library of Medicine
www.nona.no  - Norsk register for naturmidler
www.planteforsk.no
http://folk.uio.no/oslo_antioxidant_study.   


    Artikler

  • Forsiktig med disse urtene!


    Alle planter som har en farmakologisk effekt kan også gi uønskede reaksjoner hos enkelte personer.


    Les mer