Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Karbohydrater / fiber

Karbohydrater er, i likhet med fett og proteiner, organiske stoffer bygget opp av karbon, hydrogen og oksygen. (Proteiner inneholder i tillegg nitrogen og svovel.)

Mengdeforholdet mellom hydrogen og oksygen målt i antall atomer er 2:1, det samme som i vann. Dette er opphavet til betegnelsen karbohydrater (hydro=vann).

Karbohydrater er bygget opp av noen få enkle ”byggeklosser” som kalles monosakkarider. De har tre, fem eller seks karbonatomer i molekylet. Glukose har seks karbonatomer ordnet i en ring. Dette monosakkaridet er den vanligste byggesteinen i mer komplekse karbohydrater. Noen sukkerarter består bare av monosakkarider, mens disakkarider består av to monosakkarider. Små molekyler som mono- og disakkarider gir generelt søtest smak. Polysakkarider består av mange monosakkarider som danner lange kjeder. Til denne gruppen hører stivelse, kostfiber og glykogen (lagringsformen av glukose).

Monosakkarider: Glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose (melkesukker).  Disse tre har molekyler som består av ringer med seks karbonatomer i hver.

Disakkarider
: Sukrose (vanlig sukker) består av 1 glukosemolekyl bundet sammen med 1 fruktosemolekyl. Sukker er et raffinert produkt fremstilt fra sukkerrør eller sukkerroer (sukkerbeter).

Laktose består av 1 glukosemolekyl og 1 galaktosemolekyl. Dette disakkaridet finnes i melk og melkeprodukter.

Maltose består av to sammenkoblede glukosemolekyler. Dette disakkaridet finnes i øl. Enzymet amylase i spyttet spalter dessuten stivelse i korn til maltose når vi tygger.

Polysakkarider Disse består av et stort antall monosakkarider (oftest glukose, av og til fruktose) som er koplet sammen til lange kjeder.

Glykogen danner store, forgrenede molekyler bygd opp av glukosemolekyler. Glykogen dannes og lagres som energireserve i musklene og leveren hos mennesker og dyr. Det frigir glukose til blodbanen når blodsukkeret blir lavt og det utskilles glukogen.

Stivelse finnes som rette kjeder (amylose) og forgrenede kjeder (amylopektin). Stivelse dannes som opplagsnæring i planter, f. eks. i korn og rotknoller (poteter).

Kostfiber er polysakkarider som er ufordøyelige i det menneskelige mage-tarmsystem. Det finnes imidlertid tarmbakterier som i mindre grad kan spalte noen typer fibre. (Resistent stivelse eller fermenterbare karbohydrater tilhører denne gruppen.)

Cellulose og lignin er lite løselige kostfibre, mens pektin er løselige fibre som danner en geleaktig masse i tarmen. Selv om de ikke nedbrytes og opptas i tarmen er kostfibre viktige for helsen idet de regulerer blodsukker og kolesterol, fremmer fordøyelsen og bidrar til utskillelsen av avfallsstoffer. Kostfiber finnes i belgfrukter, grønnsaker og frukt samt i skallet på korn.

    Artikler

  • Karbohydrater og livsstilssykdommer


    Mennesket er ikke genetisk tilpasset inntak av hvitt mel og sukker, som ble introdusert i kosten for bare tre generasjoner siden.


    Les mer
  • Fullkorn like effektivt som blodtrykkssenkende medisin


    Høyt blodtrykk er en risikofaktor for å utvikle hjerte-karsykdom. En ny studie viser at inntak av fullkorn reduserer blodtrykket hos middelaldrende friske mennesker.


    Les mer
  • Fullkorn mot kreft


    Forskere ved HELGA-senteret mener at et kosthold med tilstrekkelig fullkornsprodukter er viktig i behandlingen av kreft, diabetes og hjerte-karsykdommer.


    Les mer