Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Antioksidanter

Antioksidanter er stoffer som kan motvirke den skadelige effekten av frie radikaler og redusere oksidativt stress.

Det er viktig å merke seg at både organiske og uorganiske stoffer kan virke som antioksidanter i kroppen. Eksempler er henholdsvis fenolsyrer fra planteriket og sporstoffet selen som opptas av kornet fra jordsmonnet. Kroppen kan også selv produsere antioksidanter, og disse er viktige for bl.a. utskillingen av avfallsstoffer og miljøgifter. Eksempler er glutation, katalase, Q10 (ubikinon) og SOD (superoksid dismutase).

Frie radikaler og antioksidanter: Frie oksygenradikaler produseres både når 1) oksygen forbrennes under stoffomsetningen i kroppen, og 2) ved påvirkning utenfra.

1)    I alle celler som utsettes for oksygen dannes det frie radikaler som kan føre til oksidativt stress. De frie radikalene dannes i cellenes cytosol (cellesaft), cellemembraner, mitokondrier (”kraftverk”) og andre organeller.
2)    Frie oksygenradikaler dannes ved påvirkning utenfra i form av ioniserende stråling, ultrafiolett lys, sigarettrøyking, varmesjokk og legemidler.

Frie radikaler kan påvirke arvestoffet DNA, proteiner, lipoproteiner, karbohydrater og store organiske molekyler, samt at de kan føre til reaksjoner som medfører harskning av fett i bl.a. cellemembranene.

Antioksidanter forbrukes når de reduserer (uskadeliggjør) de frie radikalene. Men de frie radikalene har ikke bare en negativ virkning i kroppen. Cellene benytter seg av frie radikaler til å sende signaler fra membranen til cellekjernen, og immunsystemet tar i bruk frie radikaler for å drepe inntrengende bakterier og andre skadelige mikroorganismer. Her som ellers i kroppen er det balansen mellom frie radikaler og antioksidanter som er helsefremmende.
Oksidativt stress oppstår når det ikke finnes tilstrekkelig antioksidanter til å nøytralisere de frie radikalenes skadelige virkning. Det er viktig at det er tilstrekkelige mengder av antioksidanter til stede slik at cellene kan motstå det oksidative stresset og ivareta den optimale indre balansen (homøostasen).

Aerobe forhold: De aller fleste dyr på jorda, inkludert mennesket, lever under areobe forhold, det vil si at forbrenningen skjer i et oksygenholdig. Lungene opptar oksygen (O2) fra lufta, og blodet fører oksygen til alle kroppens celler.
Cellenes forbrenning av næringsstoffer produserer fritt oksygen, som er reaktivt og har evnen til å omforme (oksidere) andre stoffer. I kroppen kan fritt oksygen skade organiske molekyler og forandre arvestoffet slik at det oppstår mutasjoner (spontane endringer).

Alle aerobe organismer (d.v.s. de som er avhengig av oksygen) har en indre beskyttelse mot oksidative skader. De viktigste forsvarsmekanismene inne i cellene er superoksid dismutase (SOD), glutation peroksidase (der selen er en kofaktor), glutation, katalase, vitamin E, vitamin C og betakaroten. Forsvaret utenfor cellene omfatter bl.a. vitamin E, vitamin C, transferrin, albumin og urinsyre. Transferrin kan binde jern, mens albumin kan binde kopper.

Kroppens indre antioksidantforsvar består av både enzymsystemer, både i cellene og i organene. Leverens enzymsystem cytochrom P450 er det viktigste organet i kroppens produksjon av antioksidanter og utskilling av avfallsstoffer og miljøgifter, men disse enzymene finnes også inne i cellene og i tarmveggen.
Antioksidantforsvaret forsøker å forhindre dannelsen av frie radikaler, fjerne radikalene før de kan gjøre skade, reparere skader som oppstår, fjerne skadete molekyler og motvirke mutasjoner. Dersom celler med skadet arvestoff (mutasjoner) deler seg og formerer seg kan det utvikles kreft. Derfor er antioksidanter så viktige i forebyggingen av kreft.

Antioksidanter utenfra:
I tillegg til det indre antioksidantforsvaret trenger kroppen å få tilført antioksidanter gjennom kosten som bidrar til å motvirke skadelige oksideringsprosesser i kroppen. Dessuten kan plantestoffer og mikronæringsstoffer stimulere leveren til å produsere mer av de egne antioksidantene.  

Planter inneholder en rekke stoffer med antioksidantvirkning. Det er nå allment akseptert at en kost med mye frukt og grønnsaker reduserer risikoen for høyt oksidativt stress og relaterte sykdommer. I følge NNR 2004 mener man nå at oksidativt stress spiller en viktig rolle i alle inflammatoriske sykdommer (som leddgikt), iskemiske sykdommer (som hjertesykdom og slag), kreft, AIDS, hemokromatose, emfysem, magesår, høyt blodtrykk, nevrologiske lidelser (som multippel sklerose, Alzheimers og Parkinsons sykdom), alkoholisme, sykdom relatert til røyking og mange andre. Underskudd på antioksidanter kan dessuten medføre tidlig aldring av huden, hjernen og indre organer.

Et forsøk utført av forskere ved University of Washington viste at genmanipulerte mus som produserte mer av antioksidanten katalase enn vanlig levde omkring 20 % lenger enn andre mus med det samme kostholdet.  Det forskes for tiden intenst på oksidativt stress og helse.


Vitaminer og vitaminliknende stoffer med antioksidantvirkning:
De vanligste og best undersøkte antioksidantene er vitamin C, vitamin E samt betakaroten (provitamin A).  For at betakaroten skal virke som en antioksidant må det være tilstrekkelig vitamin C til stede; de er synergister (se egen artikkel). Vitamin C og glutation har dessuten evnen til å regenerere vitamin E som har brukt opp sin antioksidative evne.

Vitamin E er den viktigste fettløselige antioksidanten i kroppen, og det har en svært viktig funksjon idet den hindrer harskning og stivning av cellemembranen og fettavleiringer i blodårene. Det hindrer oksidative skader i cellene, ikke minst i hjernen som hovedsakelig består av fett.

En meta-analyse viste at et kosthold rikt på E-vitamin kan redusere risikoen for Parkinsons sykdom. En finsk studie viste dessuten at mannlige røykere som har høyt serumnivå av alfa- og beta-tokoferol (E-vitamin) hadde lavere risiko for prostatakreft, og at sammenhengen var enda sterkere for dem som tok kosttilskudd av alfa-tokoferol. Vitamin E gir økt immunrespons og forbedrer insulinvirkningen både hos friske personer og type 2 diabetikere.

Q 10 er et vitaminliknende stoff og en meget sterk antioksidant. Q10 er også fettløselig og beskytter hjernen mot skader av frie radikaler.

Sporstoffer med antioksidantvirkning: Selen og sink, samt kopper og magnesium i visse sammenhenger, har antioksidantvirkning i kroppen.
Selen er viktig for å forebygge hjerte-karsykdom og kreft. Det kan lett oppstå selenmangel i Norden fordi berggrunnen er selenfattig, og intensiv dyrking kan utarme jordsmonnet ytterligere. Gode kostkilder for selen er oksekjøtt, sjømat, nøtter og hvete importert fra USA. (Èn paranøtt inneholder omtrent den anbefalte døgndosen av selen.)

Sink, kopper og magnesium kan også ha en antioksidantvirkning i kroppen.
Jern og kopper kan virke som antioksidanter, men også som pro-oksidanter som øker det oksidative stresset.

Andre stoffer med antioksidantvirkning:  Karotenoider finnes bl.a. som gule, orange og røde fargestoff i grønnsaker (paprika, pepperfrukt, gulrøtter og tomat) og frukt. Det finnes mer enn 1000 ulike karotenoider i naturen. I tillegg til alfa- og betakaroten, som kalles provitamin A, inneholder kosten også karotenoidene lycopen (i tomat), xanthofyllin, lutein og zeaxanthin.

Glutation er en svovelholdig antioksidant som kroppen selv produserer, men som det også finnes rikelig av i grønnsaker. Glutation nedbrytes lett til aminosyrer i fordøyelseskanalen.

Fenolstoffer omfatter mer enn 8000 stoffer som finnes i alle planter. Fenolene kan inndeles i ulike grupper som benzoesyre-derivater, flavonoider, stilbener, proantocyanidiner, kumariner, lignaner og ligniner.
Antocyaniner er en gruppe mørkeblå og fiolette fargestoffer i bær (blåbær), frukt (plommer, druer) og grønnsaker (aubergine) som har kraftig antioksidantvirkning.

Quercetin er et polyfenol som finnes i bl.a. bær og løk. Dette stoffet har evnen til å påvirke genene som regulerer dannelsen av glutation i leveren, en viktig faktor i kroppens indre antioksidantforsvar. Vitamin A og D, visse andre antioksidanter og enkelte fettsyrer har også evnen til å slå av og på disse genene. Det finnes også stoffer som har evnen til å fremme antioksidative fase 2-enzymer som er meget viktig for kroppens detoksifisering (avgifting). Slike stoffer finnes det mye av i hvitløk, brokkoli, kål, rosenkål, grønnkål, blomkål, gulrøtter, løk og tomater.

Det er derfor viktig at kosten inneholder mange forskjellige antioksidanter fordi de virker sammen i ”nettverk” slik at de forsterker hverandres effekt. Inntak av mye grønnsaker og frukt er altså dobbelt viktig fordi plantestoffer virker som antioksidanter, samtidig som de kan fremme kroppens indre antioksidantforsvar.

Økt behov: Kondisjonskrevende idretter som krever høyt oksygenopptak over lengre tid, slik som langdistanseløping, sykling, ski og skøyteløp, øker stoffomsetningen og dermed det oksidative stresset. Samtidig forbruker kroppen større mengder vitaminer og mineraler. Det kan lett oppstå underskudd på antioksidanter slik at skadene av de frie radikalene ikke blir reparert.

Oppvarmede oljer og et høyt inntak av mettet fett kan øke dannelsen av frie radikaler. Røyking, alkohol, stress, cola og andre stimulanser samt legemidler, forurensning og tungmetallbelastninger kan også øke kroppens oksidative stress.

Mangel på antioksidanter kan medføre svakt immunforsvar, kretsløpsproblemer, rynker og for tidlig aldring, samt at det over tid øker risikoen for en rekke kroniske sykdommer.

Inntak av antioksidanter: Ved å kombinere et gjennomsnittlig norsk kosthold med innholdet av antioksidanter i de enkelte matvarene er det beregnet at vi daglig får i oss 2,1 mmol antioksidanter fra planter. Frukt bidrar med nesten halvparten, bær med en firedel, og grønnsaker, rotgrønnsaker og tørket frukt med knapt en tiendedel hver. Vitamin C, E og betakaroten utgjør bare en firedel av antioksidantinnholdet i de fleste matplantene, med unntak av kiwi som har 90 % C-vitamin og gulrøtter som vesentlig inneholder 5 ulike karotener (alfa- og betakaroten, lycopen, lutein og zeaxantin). Man vet ennå ikke hvor mye av dette som opptas i kroppen og stoffenes bioaktivitet.

Døgnbehov: Indremedisiner og kostholdsspesialist Fedon Lindberg mener at vi har et daglig behov for 500 mg vitamin C, 100 mg vitamin E og 6 mg betakaroten for å ha en god beskyttelse mot frie radikaler. Disse dosene er noe høyere enn de som blir anbefalt av NNR. Fordi det opptrer mange vekselvirkninger mellom vitaminer, mineraler og andre antioksidanter i maten mener Lindberg at det er best å dekke kroppens behov gjennom kosten. Dette er fullt mulig med et kosthold rikt på grønnsaker, frukt, helkorn og fisk, men for dem som ikke spiser fet fisk minst to ganger i uken eller bruker tran eller linfrøolje kan det være nyttig å supplere kosten med et tilskudd av det fettløselige E-vitaminet. Vitamin E er mindre toksisk enn andre fettløselige vitaminer, og det er ikke påvist noen skadelig effekt ved dagsdoser på 100-800 mg. Fedon Lindberg anbefaler dessuten inntak på 100-200 mcg selen daglig, mens NNR 2004 mener 50 mcg for menn og 40 mcg for kvinner er tilstrekkelig. OBS! Disse mengdene er den totale dagsdosen fra både kosten og evt. kosttilskudd.

Hvordan virker antioksidanter?: Resultatene til Blomhoff og hans kolleger viste hvordan de enkelte matvarene kan motstå oksidativt stress i et reagensrør, men dette sier ikke noe om hvordan antioksidantene virker i kroppen. Derfor vil de nå konsentrere sin videre forskning om å finne ut hvordan de enkelte antioksidantene opptas i kroppen, i hvor store mengder, hvorvidt de er bioaktive i menneskekroppen og hvilken fysiologisk effekt de har. Forskningsgruppen tester dette på fire måter: I cellekulturer, i dyreforsøk, i befolkningsstudier og i kliniske studier. I et forsøk med selvlysende mus (!) som ble foret med blåbær ble det funnet positive effekter på genene i muskler og hjerne i form av økt beskyttelse mot oksidativt stress. Forskergruppen samarbeider nå med amerikanske forskere som bruker store epidemiologiske databaser over kosthold og sykdommer de siste 20 årene.
(Ernæringsepidemiologi er læren om hvordan befolkningsgruppers helse er i forhold til kosthold eller ernæringstilstand.)

Forskerne ønsker å undersøke om resultater fra dyreforsøk kan overføres til mennesker, og om det virkelig er slik at mennesker med et kosthold rikt på antioksidanter blir mindre syke. Hvis så er tilfelle ønsker Blomhoffs forskergruppe å etablere vitenskapelig baserte kostholdsråd for å fremme en god helse og forebygge kroniske sykdommer. Inntil videre anbefaler de oss å spise minst 5 om dagen! Mange mener imidlertid at dette ikke holder og at vi burde få i oss mellom 8 og 10 porsjoner frukt/grønt per dag.

Antioksidanter og oksidativt stress
R Blomhoff har skrevet en artikke om antioksidanter og oksidativt stress, denne kan du finne her.


    Artikler

  • Studier av antioksidanter og helse



    Les mer
  • Antioksidantinnholdet i matvarer



    Les mer