Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Hjerte blodkar og hjerne

Hjerteinfarkt er den vanligste enkeltstående dødsårsaken i vårt land, og to tredjedeler av hjerteinfarktpasientene er menn. Kvinner rammes vanligvis ti år senere enn menn, og symptomene kan være annerledes.

I dag vet vi at risikoen for hjerte- og karsykdommer øker ved høy alder, tobakksrøyking, fysisk inaktivitet, overvekt/fedme (spesielt bukfett) og dårlig kosthold med for mye mettet fett. En usunn livsstil med lite mosjon fører ofte til høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier, som begge er risikofaktorer for utvikling av hjerte-karsykdom.

Demens rammer mange eldre over 80 år, men mange yngre mennesker rammes også av Alzheimers sykdom. Kosthold og livsstil kan bidra til å forsinke eller forebygge demens. Hjernen består av ca 60 % fett, hvorav en stor del flerumettede fettsyrer som arakidonsyre (AA) og dokosaheksaensyre (DHA). En tredel av alle fettsyrene i nervesystemet er umettede.

Hjernen har en stor stoffomsetning og forbruker 20 % av kroppens oksygen og 25 % av glukosen. Stoffomsetningen skaper frie radikaler, og derfor kan hjernen lett skades. Spesielt flerumettede fettsyrer er utsatt for skader av frie oksygenradikaler. Hos eldre mennesker er hjernen særlig utsatt fordi økende alder ofte medfører nedsatt tilførsel og absorbsjon av næringsstoffer og antioksidanter.

Tilstrekkelig tilførsel av flerumettede fettsyrer, antioksidanter (for å hindre harskning av fettsyrene) og plantestoffer som styrker blodkarene og fremmer blodsirkulasjonen er viktige faktorer for å bevare en velfungerende hjerne. De aller fleste rådene om kosthold og livsstil som forebygger hjerte-karsykdom er også gunstige for hjernen.

Høyt blodtrykk (hypertensjon) rammer 10-15 prosent av den voksne befolkningen i Norge og er blant de viktigste risikofaktorene for hjerneslag og hjerteinfarkt. Det er vanlig at blodtrykket stiger med alderen, og dessuten ved overvekt/fedme, røyking og stress. Høyt blodtrykk gir økt risiko for at blodkar skal springe slik at det gir blødninger f. eks. i hjernen (slag).

De fleste mennesker med diagnosen høyt blodtrykk blir av sin lege forskrevet blodtrykkssenkende medisin. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold med mindre rødt kjøtt og fete meieriprodukter samt mer fisk, frukt og magnesiumrike grønnsaker kan senke eller stabilisere blodtrykket og forebygge hjerte-karsykdom. Særlig gunstig er hvitløk (Allium sativum). Hagtorn (Crataegus-arter) har med sitt høye innhold av flavonoider en mild blodtrykkssenkende virkning, og hemmer blant annet det angiotensin-omdannende enzymet ACE. Tempeltre (Gingko biloba) kan senke blodtrykket, og antioksidanten lycopen i tomat har også en gunstig virkning. Videre finnes studier av Panax ginseng, rød ginseng, rød hibiscus og olivenbladekstrakt som viser blodtrykksenkende effekt.

Kakao er rikt på polyfenoler som virker som antioksidanter og har en regulerende effekt på blodtrykket. Sjokolade med et høyt (minst 70 %) innhold av kakao kan trolig bidra til å beskytte mot hjerte-karsykdom. I en nederlandsk studie fra 2006 hadde de mennene som fikk i seg mest kakao gjennomgående lavere blodtrykk og 50 % redusert dødelighet, både som følge av hjerte-karsykdom og andre årsaker. Forskerne tror det er især flavan 3-oler (katekiner) og andre flavanoler som gir den største effekten.

Av andre naturmidler som kan bidra til å senke blodtrykket kan nevnes legevendelrot (Valeriana officinalis), ryllik, selleri, blåbær, lind, jernurt og kinesisk salvie (Salvia milthorriza). Det finnes også studier som indikerer at vitamin C og E, betakaroten og koenzym Q10 har blodtrykksenkende effekt. Befolkningsstudier har vist en sammenheng mellom magnesiummangel og høyt blodtrykk, og mange vil derfor ha nytte av et magnesiumtilskudd. Det er dessuten viktig å regulere kroppens natrium-kaliumbalanse ved å minske saltforbruket og spise kaliumholdig mat som bananer, aprikoser og poteter.

Granateple: Pasienter med høyt blodtrykk har vanligvis forhøyet plasmaaktivitet av renin-angiotensin. Kliniske studier har vist at blokkering av ACE, enzymet som omdanner angiotensin, kan redusere hjertekarsykdom og –dødsfall. I en studie der pasienter med høyt blodtrykk fikk granateplejuice i 2 uker ble det registrert 36 % reduksjon av ACE i 7 av 10 pasienter. Det systoliske blodtrykket ble redusert med 5 % hos pasienter som hadde et blodtrykk omkring 155 millimeter Hg før studien. Granateple er også den frukten som er rikest på antioksidanter.

Brokkolispirer kan trolig beskytte mot hjerte-karsykdom. Virkestoffet glukorafarin har blodtrykssenkende virkning, og reduserer i tillegg inflammasjoner som kan opptre ved hjerte-karsykdom. Spirene inneholder 50 ganger mer glukorafarin enn den modne brokkolien. Dyreforsøk har vist at stoffet ikke bare har effekt på hunnrotter, men også hos deres avkom. Det skal nå settes i gang forsøk med kvinner som skal spise 200 g brokkolispirer tre ganger i uken for å undersøke om de og deres barn beskyttes mot hjerte-karsykdom.


Høyt kolesterol betyr i dagligtale at blodets totale kolesterolinnhold overskrider en viss verdi, f. eks. 5 millimol pr. liter (mmol/l). Men enda viktigere er forholdet mellom det ”dårlige” kolesterolet, LDL (low-density lipoprotein) og det ”gode” kolesterolet HDL (high-density lipoprotein). LDL frakter fett inn i blodåreveggen, mens HDL frakter fett motsatt vei. Det totale kolesterolinnholdet i blodet bør være mindre enn 5, forholdet mellom totalkolesterolet og HDL bør være mindre enn 4, HDL bør være større enn 1 og LDL mindre enn 2,5-3 mmol/l. Fysisk aktivitet senker nivåene av LDL-kolesterol og triglyserider (blodfett) og øker nivået av HDL i blodet.

Høyt kolesterol forekommer først og fremst i vestlige, industrialiserte land som følge av befolkningens matvaner og liten fysisk aktivitet. På Ny Guinea er befolkningens gjennomsnittlige kolesterolverdi 2,6 mmol/l, mens den er 7,0 i Øst-Finland.

Det er imidlertid viktig å huske at kroppen trenger kolesterol for å frakte fettstoffer med blodet og produsere kjønnshormoner, vitamin D og gallesalter. Leveren produserer mesteparten av kroppens kolesterol, og bare 20-30 % av kolesterolet tilføres gjennom kosten.

Høyt LDL og lavt HDL fører til at mer fett blir avsatt på innsiden av blodkarene som plakk. Det er særlig en type små, tette LDL-partikler som anses for skadelig. Mangel på antioksidanter i kosten medvirker dessuten til at fettet oksideres (harskner), og over tid kan plakket kalsifiseres. Det dannes da et stivt belegg som gjør blodårene mindre smidige og som på sikt hindrer blodstrømmen. Slik åreforkalkning er vanlig i de store kransarteriene som fører blod til hjertet. Hjertet er en stor muskel som krever mye oksygen. Ved fysiske anstrengelser vil ikke hjertet få tilført nok oksygenrikt blod gjennom de forkalkede årene, og det oppstår en klemmende smerte kjent som angina pectoris eller hjertekrampe. Dersom biter av belegget på åreveggene løsner og føres med blodstrømmen kan det oppstå blodpropper som kan sette seg f. eks. i kransarteriene og stoppe blodtilførselen til en del av hjertet. Det oppstår da et hjerteinfarkt der en del av hjertemuskulaturen dør av oksygenmangel. Resultatet er at hjertet får varig nedsatt pumpefunksjon.

Høyt homocystein: Et høyt nivå av aminosyren homocystein i blodet er funnet hos mennesker som har utviklet hjerteinfarkt, og det har derfor vært brukt som en markør for økt risiko for hjerte-karsykdom. Homocysteinet skader blodårenes endothelceller og kan bidra til inflammasjon. Tilskudd av B12 og folsyre kan senke homocysteinnivået.

Hjertevennlige matvarer og kosttilskudd: Det er vanskelig å si hvilken rolle de ulike risikofaktorene spiller i utviklingen av hjerte-karsykdom. Det som er sikkert er at et sunt kosthold, daglig mosjon og en rekke naturmidler vist seg å ha positiv effekt på risikofaktorer som høyt blodtrykk og høyt kolesterol:

Hvitløk: Hvitløk har lenge vært benyttet for å senke blodets innhold av kolesterol og lipoproteiner og som generell beskytte mot hjerte-karsykdom. Hvitløk hemmer oksidasjonen av LDL i tillegg til å motvirke åreforkalkning. En tysk forskergruppe har nylig vist at hvitløk kan forebygge, og muligens også reversere, dannelse av plakk på innsiden av blodkarene i tidligere stadier av åreforkalkning. Forskerne viste at hvitløk virker på samme måte som HDL idet den forhindrer at LDL avsettes som plakk i karveggene. Et halvt fedd hvitløk daglig reduserte blodkolesterolet med 9 %. Hvitløk kan dessuten redusere kalsifiseringen av kolesterolet i plakk med opptil 50 %. En japansk forskergruppe viste at et hvitløkspreparat hemmet kalsifisering av plakk i blodkarene hos personer som samtidig tok kolesterolnedsettende statiner. I en studie reduserte hvitløk oksidativt stress ved åreforkalkning og fremmet elastisiteten i aortaveggene hos friske eldre. Forskerne mener det først og fremst er svovelholdige organiske plantestoffer, som også finnes i løk, som hemmer kolesterolsyntesen og samtidig påvirker blodplateaktiviteten og blodtrykket. Videre har et lagret hvitløkpreparat vist seg å kunne eliminere frie radikaler og fremme endotelfunksjonen hos menn med sykdom i kransarteriene. Preparatet motvirket også kalsifisering i kransarteriene hos høyrisikopasienter som fikk statinmedisiner. Fordi hvitløk motvirker sammenklumpingen av blodplater (antikoagulerende/ antitrombotisk effekt) og har blodfortynnende virkning bør terapeutiske doser av hvitløk sammed med blodfortynnende medisin bare tas under kontroll av lege.

Noni: Laboratoriestudier har vist at virkestoffer fra frukten av Noni-treet, Morinda citrifolia, hemmer oksideringen av LDL forårsaket av kopper. (Kopper kan i cellene fungere både som en pro-oksidant og en antioksidant.) Det er isolert 20 virkestoffer fra nonifrukt, og flere av dem er potente antioksidanter. Nonifrukten er tradisjonelt brukt som et folkemedisinsk remedium i Polynesia og Australia mot inflammasjonstilstander og en rekke andre lidelser.

Granateple: Ekstrakt av granateple (Punica granatum) har i forsøk vist seg å ha gunstig effekt ved åreforkalkning og hjerteproblemer. Granateple bidrar til å senke blodtrykket, og det meget høye innholdet av antioksidanter motvirker oksidansjon av LDL-kolesterolet på karveggene. I følge American Journal of Cardiology forbedrer et daglig glass granateplejuice blodstrømmen til hjertet. OBS! Granateple hemmer leverenzymet cytokrom P450 3A4 som er involvert i nedbrytningen av en rekke forskjellige legemidler. Det resulterer i nedsatt omsetning og øket plasmakonsentrasjon av disse legemidlene. Derfor skal mennesker som bruker legemidler konsultere sin lege før terapeutisk bruk av granateplejuice.

Blåbær: Blåbær inneholder opptil 30 ulike antocyaniner med antioksidanteffekt. Pterostilben i blåbær har omtrent samme virkning som ciprofibrat som er mye brukt i kolesterol-senkende medisin. Laboratorieforsøk har vist at pterostilben og fire andre stoffer i blåbær stimulerte reseptorer som er viktige for å senke blodets innhold av kolesterol og fettstoffer. Blåbær kan trolig brukes mot fedme og hjertesykdom.

Lakrisrot: En studie har vist positiv effekt av lakrisrotekstrakt for pasienter med høyt kolesterol. OBS! Fordi lakrisrot senker kalium-natriumforholdet i kroppen bør ikke planten brukes av mennesker med høyt blodtrykk eller nyresvikt.

Antioksidanter: Både vitaminene C og E, koenzym Q10 samt mineralene selen og sink har antioksidantvirkning i kroppen. Andre antioksidanter er karotinoider og fenoler som finnes i frukt, grønnsaker, rødvin, grønn te, kaffe og kakao. Oivenbladekstrakt og druekjerneekstrakt har kraftig antioksidantvirkninger som trolig kan beskytte mot hjerte-karsykdom. Dessuten stimulerer mange plantestoffer kroppens eget antioksidantforsvar. Flavonoidet (polyfenolet) quercetin, som finnes i løk og bær, påvirker genene som danner den kraftige antioksidanten glutathion. Det er også kjent at vitamin A og D og enkelte fettsyrer kan ”slå av og på” slike gener. Selv om vi i dag vet at en kost rik på frukt og grønnsaker reduserer risikoen for hjerte-karsykdommer, er det ikke endelig bevist at det er antioksidantene i disse matvarene som er årsaken til helseeffekten. Det er heller ikke tilstrekkelig forstått hvordan antioksidantene virker i kroppen. En forskergruppe ved Universitetet i Oslo ledet av Dr. Rune Blomhoff, mener at frukt og grønt både tilfører antioksidantene utenfra og stimulerer kroppens egne antioksidantforsvar mot skader fra frie radikaler. Blomhoffs teori er at det er et nettverk av antioksidanter som sammen beskytter ulike typer celler og vev mot skader av fri radikaler fordi de aktiverer, regenererer og forsterker hverandres effekt. Et kjent eksempel på dette er vitamin E og C, som vi derfor kaller synergister i det de virker sammen og forsterker hverandres effekt.  Forskergruppen har de siste årene kartlagt innholdet av antioksidanter i en rekke matvarer og kryddere. De viser også at selv små mengder av friske urter og tørket krydder i kosten kan gi viktige bidrag på grunn av sitt meget høye innhold av antioksidanter. Se Professor Rune Blomhoffs tabell over antioksidantinnhold her.

Også en italiensk studie konkluderte med at grønne urter og olivenolje av høy kvalitet tilførte en betydelig del av polyfenoler og antioksidanter til kosten. Artisjokk, rødbete, kål, brokkoli og chili hadde det høyeste innholdet av polyfenoler. En annen studie fant at vitamin C bidro lite til antioksidantinnholdet i mange frukter, og at andre stoffer som polyfenoler bidro mer. Tranebær hadde således det høyeste antioksidantinnholdet av de undersøkte matvarene uten å innholde C-vitamin.

Kroppens dobbelte antioksidantforsvar, bestående av kroppens egenproduserte antioksidanter kombinert med antioksidanter tilført gjennom kosten, er meget viktig for blodkarene og hjertets sunnhet. I følge Blomhoff og medarbeidere bør kosten inneholde et spekter av antioksidantrike matvarer.
Det er vist at valnøtter og granateple, som er spesielt rikt på antioksidanter, kan redusere oksidasjonen av LDL-kolesterolet i karveggene og forebygge åreforkalkning både hos dyr og mennesker. Videre har dyreforsøk vist at rotter som spiser mye jordbær, blåbær og spinat har reversert aldringsforandringer i sentralnervesystemet.


Kosthold for et sunt kretsløp:
Når vi ser bort fra mennesker med familiær hyperkolesterolemi henger høyt kolesterol sammen med for mye og for fet kost i kombinasjon med for liten fysisk aktivitet. I Norge velger man som oftest å forebygge hjerte-karsykdom med medisiner i stedet for å få folk til å leve sunnere. Et sunt kosthold og mosjon kan forebygge både høyt kolesterol, høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom, og i tillegg senke risikoen for en rekke andre sykdommer som diabetes 2 og flere krefttyper.

Fedon Lindberg refererte i Aftenposten 29. mars 2006 en studie publisert i Journal of Clinical Nutrition som viste at personer med høyt kolesterol hadde like god effekt av å forandre kostholdet som av å ta kolesterolsenkende medisin. Av 45 personer som spiste en kost rik på plantesteroler, fiber, soyaproteiner, mandler, frukt og grønnsaker i ett år reduserte 30 % av dem kolesterolet med 20 %, som kan sammenliknes med effekten av statiner. Både hel hvete, bygg og psyllum husk (frøskall fra en plante i slekt med groblad) inneholder fiber som kan senke blodkolesterolet. En studie viste at psyllum husk kombinert med statiner (simvastatin) hadde god kolesterolsenkende effekt. Naturlig honning senker dessuten flere av markørene for hjerte-karsykdom som C-reaktivt protein (CRP), homocystein og blodlipider hos både friske mennesker, diabetikere og personer med høye lipidverdier.

Høyt kolesterol, og særlig høyt LDL, øker som nevnt risikoen for åreforkalking, hjertekrampe og hjerteinfarkt. Man tror også andre faktorer som betennelse i åreveggene og manglende elastisitet i blodårene spiller inn. Dette henger nøye sammen med mengden av fett i kosten, og hvilke typer fett vi spiser. Fett bør utgjøre maksimum 30 % av det daglig energiinntaket, og det bør for en stor del bestå av en- og flerumettet fett fra fisk, nøtter, frø og planteoljer. Mettet fett finnes i kjøtt og kjøttprodukter, melk og meieriprodukter samt sjokolade, kjeks og fete kaker. Særlig skadelig er industriframstilt, varmebehandlet fett, såkalt transfett.

Kolesterol er et viktig stoff for kroppen. Det dannes i leveren og er nødvendig for å danne gallesalter, kjønnshormoner samt å frakte fett i blodet. Daglig mottar tarmen 900 mg kolesterol fra leveren og under 300 mg fra maten. Et kosthold rikt på fiber bidrar til å suge opp fett og kolesterol i tarmen og føre det ut med avføringen. En kolesterolsenkende kost bør inneholde fullkorn-produkter, havregryn, belgfrukter, hvitløk, grønnsaker med mye bitterstoffer som brokkoli, bitter salat eller løvetannblader, løk, hvitløk, kål, rosenkål og sikori samt nøtter, frø, fet fisk eller tilskudd av fiskeolje i form av tran eller omega 3-kapsler. Fordi hjerte-karsykdom er betydelig mindre hyppig i Middelhavslandene enn hos oss mener man en ”Middelhavsdiett” med mye friske grønnsaker, tomater, raps- eller olivenolje, grønne krydderplanter som oregano og basilikum (som er svært rike på antioksidanter), lite rødt kjøtt og meieriprodukter, men desto mer fisk og sjømat, er gunstig for hjerte-karsystemet. Dersom man vil drikke alkohol er rødvin i moderate mengder det minst skadelige alternativet da den inneholder antioksidanter i form av polyfenoler.

Fet fisk og planteoljer: Fet fisk og fiskeoljer rike på de langkjedete omega 3-fettsyrene DHA (docosahexaensyre) og EPA (eicosapentaensyre) kan beskytte mot åreforkalkning og plutselig hjertedød. Omega 3-fettsyrer motvirker dessuten inflammasjonstilstander som kan være en faktor ved hjerte-karsykdom.
Den norske forskeren Elsa Hjerkinn viste nylig i sin doktorgrad ved Hjertemedisinsk avdeling ved Ullevål Universitetssykehus at en gunstig diett med omega 3-fettsyrer kan halvere risikoen for hjerte-karsykdom i løpet av 3 år. De flerumettede fettsyrene ga mer elastiske blodårer og mindre irritasjon av endotelcellene. Det anbefales å spise fet fisk minst 2 ganger i uken, redusere inntaket av fete animalske produkter og bruke vegetabilske oljer til matlaging. Også polyfenoler i olivenolje har også vist seg å fremme blodkarenes sunnhet. En annen helsefremmende vegetabilsk olje er rapsolje, som inneholder bare halvparten på mye mettet fett som olivenolje.

Plantesteroler har generelt en kolesterolsenkende og helsefremmende effekt. En studie viste at plantesteroler senket LDL hos mennesker med høyt kolesterol, både de som led av diabetes 2 og ikke-diabetikere. Det er kjent at hvitløk, artisjokk og soya kan redusere kolesterolverdiene med opptil 10 %. Rapsolje inneholder 10-11 % omega 3-fettsyrer og er rik på plantesteroler som fremmer ekskresjonen av LDL. Artisjokk, rødbete, kål, brokkoli og chili er dessuten meget rike på polyfenoler med antioksidantvirkning som kan beskytte mot hjerte-karsykdom. Grapefrukt har også vist kolesterolsenkende virkning, men den kan påvirke leverens enzymsystem og dermed interagere med medisiner.

I tillegg til mosjon og et sunt kosthold finnes det en rekke naturpreparater som fremmer fettfordøyelsen og kan bidra til å senke LDL og totalkolesterolet. Leveren er viktig både for fettfordøyelsen og for utskillingen av kolesterol, giftstoffer og brukte hormoner over gallen. Ekstrakt av artisjokkblader (Cynara scolymus) fremmer galleutskillingen og fettfordøyelsen, og har en kolesterolsenkende virkning. Peppermynte (Mentha x piperita) stimuler gallen og hindrer gassdannelse i tarmen. Schizandra (Schisandra sinensis) fremmer leverens funksjon og avgiftning, og er samtidig en adaptogen plante som øker tilpasnings- og prestasjonsevnen. Tempeltre (Gingko biloba) har vist antioksidanteffekt in vitro og kan motvirke oksidasjon av LDL. Bukkehornsfrø (Trigonella foenum-graecum) har blant mange helsefremmende egenskaper evnen til å senke kolesterol- og lipidinnholdet i blodet og motvirke betennelser. OBS! Bukkehornsfrø kan forsterke effekten av blodfortynnende medisin som warfarin.

Rød ris fermentert av gjærsoppen Monascus purpureus har vært brukt i Kina i mer enn 1000 år for å forbedre fordøyelsen og blodsirkulasjonen. Den fermenterte risen inneholder en type steroler, isoflavoner, umettede fettsyrer samt ni ulike monakoliner. Et av disse er monakolin-K, som er identisk med det syntetisk fremstilte statinet lovostatin. Det er gjort flere forsøk som dokumenterer at fermentert rød ris har positiv effekt på blodkolesterolet. Totalkolesterolet kan reduseres med 13-26 %, LDL med 21-33 % og triglyserider (fett) med 13-24 %. Effekten på HDL har vært sprikende i studiene, men total sett har fermentert rød ris omtrent samme effekt som statiner. Dessuten ser det ut til at rispreparatene hemmer betennelser i blodkarenes vegger. Fordelen med rispreparatene fremfor statinmedisiner er at bivirkninger er sjeldne og lette. Skulle det likevel forekomme bivirkninger anbefales det tilskudd av Q10 som ved bruk at statiner. Et kosttilskudd med rød ris gjærekstrakt er nå under utprøvning av Lipidklinikken ved Rikshospitalet. Fordi rispreparatene har en statinliknende virkning har nå Statens Legemiddelverk omklassifisert kosttilskuddet med rød ris til legemiddel. Det har medført at rød ris-ekstraktet har forsvunnet fra det norske markedet, men kan kjøpes i Sverige.  Turid kan du lese gjennom dette.

Beta-glukan, et løselig polysakkarid (fiber) som finnes i hvete, har vist seg å virke senkende på LDL-kolesterol når det inntas i flytende form. Stoffet stimulerer leveren til å øke produksjonen av gallesalter. Mekanismen kan være at beta-glukan binder LDL til gallesalter, og dermed øker ekskresjonen og hindrer reabsorbsjon i tarmen.

Guggulsteron og guggulipid er lipidstoffer utvunnet fra myrra, som består av harpiks fra treet Commiphora molmol eller C. mukul. Myrra har vært brukt i 1400 år mot fedme og fettubalanser i ayurvedisk medisin. Forskere fant at guggulsteron reduserte kolesterolnivået i leveren hos normale mus som spiste en kolesterolrik diett, men ikke hos mus som spiste en normal diett. Andre studier har vist at guggulipider har effekt mot høyt kolesterol.

Flavonoider: Det er empirisk vist at et høyt inntak av flavonoider (gule plantevirkestoffer) reduserer dødeligheten som følge av sykdom i kransarteriene og hjerteinfarkt. Grønn te har en antioksidanteffekt som kan beskytte mot hjerte-karsykdom. Japanske forskere viste at kvinner og menn som drakk grønn te var mindre utsatt for åreforkalkning, og theaflavinanriket grønn te-ekstrakt senket både blodlipidene og kolesterolet.

Store befolkningsstudier har vist at det i områder med høye inntak av flavonoider gjennom mat og drikke finnes lav utbredelse av hjerte-karsykdom. Man tror derfor flavonoidene beskytter mot slik sykdom. De viktigste flavonoidkildene i kosten er te, løk, soya og rødvin; fire-fem kopper te gir 30 g flavonoider. Studier av polyfenoliske flavonoider indikerer at de kan redusere risikoen for flere aldersbetingede kroniske sykdommer. En studie viste at eldre som drakk te hadde lavere risiko for iskemisk hjertesykdom (hjertesykdom som følge av redusert oksygentilførsel). Noen flavonoider hemmer oksidasjon av LDL, mens andre hemmer sammenklumping av blodplater eller enzymer som er involvert i hjerte-karsykdom. To studier konkluderte med at et høyere inntak av flavonoider gir lavere risiko for hjerte-karsykdom, mens andre studier har gitt blandede resultater. Dette kan skyldes at de ulike gruppene av flavonoideer og enkeltflavonoider har forskjellig effekt på sykdomsutvikling.

Berberin er et flavonoid som blant annet finnes i berberisbark. Stoffet har vist en kolesterolsenkende effekt med en annen mekanisme enn statiner.

Isoflavoner fra rødkløver (Trifolium-arter) har en gunstig virkning på kvinner i klimakteriet ved å bevare blodkarenes smidighet. Forskere har derimot ikke funnet noen effekt på kvinnenes innhold av plasmalipider. En annen studie har imidlertid vist at isoflavoner fra rødkløver senket LDL-kolesterol hos menn.

Saponiner er såpeliknende plantestoffer som inneholder sukkerstoffer som ikke absorberes i tarmen. Saponinene kan danne uløselige komplekser med kolesterol og fremme utskillingen av disse, og dette kan forklare den kolesterolsenkende effekten av saponiner fra alfalfaspirer som ble dokumentert i dyreforsøk. Inntak av et alfalfa-preparat to ganger daglig i 3 til 4 måneder senket totalkolesterolet, LDL og triglyseridinnholdet i blodet mellom 2 og 32 % og økte HDL-innholdet med omkring 10 til 52 %. Saponinene i hvitløk bidrar til å senke kolesterolet og motvirke hjerte-karsykdom.
Panax ginseng virker kolesterolsenkende, blodkarutvidende, hjertebeskyttende og styrkende, samtidig med at den er en antioksidant. Ginseng øker hjertets pumpekraft og utholdenhet samt reduserer blodets innhold av frie fettsyrer. Den motvirker hjertearytmi, er blodfortynnende og hemmer sammenklumping av blodplater, d.v.s. at den motvirker blodproppdannelse. Panax ginseng bør imidlertid ikke brukes av personer med høyt blodtrykk og blødningstendenser. Den er dessuten en utpreget ”mannlig” urt som øker den maskuline virilitet. Urten anbefales vanligvis ikke til norske barn og kvinner i fertil alder, men kan  brukes av kvinner etter klimakteriet.

Russisk rot (Eleutherococcus senticosus) er en adaptogen plante som motvirker sammenklumpning av blodplatene og dermed tendensen til å danne blodpropper.
Det er også dokumentert at oksygenopptaket, hjertefrekvensen og den generelle prestasjonsevnen kan økes nesten 25 % ved lengre tids inntak av russisk rot.
I Kina brukes planten blant annet som medisin mot hjertelidelser.

Astragalus membranaceus har hjertestyrkende og blodtrykkssenkende egenskaper og er brukt terapeutisk ved hjertefeil med staser og mot høyt blodtrykk. Planten er også immunstyrkende, adaptogen og antioksidant. Den inneholder polysakkarider, flavonoider, saponiner og aminosyrer.

Mineraler og vitaminer: For å fremme best mulig helse i blodkar, hjerte og hjerne er det nyttig med et godt multivitamin- og mineralpreparat samt tilskudd av omega-3 som er rikt på fettsyren EPA. Særlig viktig er kalsium (som er nødvendig for sammentrekningen av hjertemuskelen) og magnesium (som er nødvendig for at hjertemuskelen skal kunne slappe av mellom slagene). Magnesium blokkerer kalsium-kanalene, og flere studier har vist en sammenheng mellom magnesiumtilskudd og redusert risiko for hjerte-karsykdom så vel som diabetes. Vitamin B6 motvirker høyt kolesterol og sammenklumping av blodplatene, er viktig for hjertemuskulaturen samt for kroppens opptak av både fettsyrer og magnesium. Q10 er et vitaminliknende stoff som øker cellenes og hjertemuskelens energiomsetning og derfor kan motvirke hjertesvikt. Yngre, friske mennesker produserer nok Q10 i kroppen, men produksjonen synker med alderen. Eldre mennesker kan derfor få mer energi ved å ta et Q10-tilskudd. Som nevnt motvirker Q10-tilskudd bivirkninger ved bruk av statiner og tilsvarende naturpreparater.

Vitamin E og C er gode antioksidanter som fremmer et sunt fettstoffskifte, og de regenererer dessuten hverandres antioksidanteffekt. Det fettløselige vitamin E beskytter spesielt cellenes membraner (som består av fettstoffer), mens det vannløselige vitamin C beskytter den vandige cellevæsken mot frie radikaler.   

Det har vært vanskelig å dokumentere en positiv effekt av vitamin E på etablert hjerte-karsykdom. En studie skulle finne mekanismene for hvordan vitamin E påvirker oksidasjonen av LDL i åreveggene. Forskerne fant at vitaminet hadde en viss effekt i tidlige stadier, der oksidanter med ett elektron er viktige, men ikke i senere stadier som domineres av to-elektron antioksidanter. Liknende resultater ble funnet av Vitamin E Atherosclerosis Prevention Study (VEAPS), som undersøkte effekten av vitamin E på både LDL-oksidasjon, åreforkalkning og hjerte-karsykdom.

    Artikler

  • Biomarkører


    Markører for økt risiko for hjerte-karsykdom


    Les mer
  • B-vitaminterapi



    Les mer
  • Familiær hyperkolestrolemi



    Les mer
  • Statiner og Q10



    Les mer
  • Hagtorn for hjerte og hjerne


    Det finnes et utvalg medisinplanter som kan styrke hjertet, blodsirkulasjonen og blodåreveggene og dermed forebygge hjerte-karsykdom.


    Les mer
  • Dårlig blodsirkulasjon, kalde hender og føtter:



    Les mer