Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Blodsukker og diabetes 2

Mellom 150 000 og 200 000 nordmenn har i dag diabetes type 2 (tidligere kalt aldersdiabetes), og antallet øker kraftig også blant barn og unge.

Vi vet at et kosthold med mye ”raske karbohydrater”, overvekt og mangel på fysisk aktivitet utløser lidelsen. Diabetes øker dessuten risikoen for en rekke andre sykdommer.

Diabetes mellitus (sukkersyke) innebærer at glukosekonsentrasjonen i blodet er forhøyet (hyperglykemi). Nyrene klarer ikke lenger å reabsorbere all glukosen, og det utskilles derfor sukker i urinen. (Diabetes mellitus betyr ”søt urin”.) Diabetes skyldes enten at kroppen produserer for lite insulin, eller at cellene blir ufølsomme for insulinets virkning.

I diabetes type 1 blir de insulinproduserende beta-cellene i bukspyttkjertelen ødelagt av kroppens immunsystem ved en autoimmun reaksjon. Derfor må pasienten for å regulere blodsukkeret daglig tilføre en dose insulin som balanserer inntaket av karbohydrater.

Diabetes type 2 kalles også ikke-insulinavhengig diabetes, og skyldes ikke manglende insulinproduksjon, men at insulinets virkning på cellene er nedsatt som følge av feil i signaloverføringen. Diabetes type 2 er en livsstilssykdom som oftest kan forebygges og behandles gjennom kost, mosjon og vektreduksjon.

Kroppen regulerer vanligvis blodsukkeret innenfor snevre grenser. Blodsukkeret påvirker både vårt intellekt, humør og aktivitetsnivå, og spesielt hjernecellene er avhengige av et stabilt blodsukkernivå for å kunne fungere optimalt. Når vi spiser mat spaltes stivelse og sukker til glukose (druesukker) som suges opp fra tarmen og transporteres med blodet til leveren. Derfra bringes det med blodet videre ut i de små blodkarene til kroppens celler der det skal brukes som brennstoff.

For å få glukosen fra blodbanen inn i cellene kreves insulin til å ”åpne” cellene. Hvis det opptas mer glukose enn kroppen trenger blir glukose koplet sammen i lange kjeder til glykogen som lagres i leveren og musklene. Når også disse lagrene er fulle vil glukose omdannes til fett som lagres i fettcellene.

Når det er lenge siden siste måltid synker glukoseinnholdet i blodet (”blodsukkeret”) og påvirker bukspyttkjertelen til å øke sin produksjon av hormonet glukagon. Det virker motsatt av insulin, ved at det spalter glykogen fra kroppens lagre slik at det frigis glukose til blodet.

Inntak av matvarer med høy glykemisk indeks (GI) og glykemisk belastning (GB), såkalte raske karbohydrater, fører til store og raske svingninger i blodets insulinnivå. Over tid kan slike svingninger føre til at cellene får redusert følsomhet for insulin.

Insulinresistens oppstår når cellenes reseptorer ikke lenger reagerer som de skal på insulinet slik at glukosen kan komme inn i cellene. Kroppen vil da kompensere med å produsere stadige mer insulin, og insulinnivået i blodet blir konstant forhøyet.

Metabolsk syndrom betegner en tilstand karakterisert av stoffskifteforstyrrelser og overvekt. Insulinresistens og metabolsk syndrom behandles med mosjon, en diett uten sukker og raske karbohydrater, samt eventuelt medisiner. Begge tilstandene kan forebygges ved fysisk aktivitet og et sunt kosthold med lavt innhold av raske karbohydrater. Det er dessuten vist at kalsium kan fremme kroppens insulinfølsomhet og senke risikoen for bukfett.

Disposisjon for blodsukkerubalanse kan være arvelig, men blodsukkerreguleringen påvirkes også av stress, sorg, dårlig kosthold og mangel på fysisk aktivitet. Videre kan et stort og langvarig forbruk av sukker, alkohol og raske karbohydrater forårsake en ubalanse i blodsukkerreguleringen. Alt i alt fører et kosthold med mye raske karbohydrater til stor produksjon av insulin slik at en stor del av næringsstoffene vi inntar blir ”satt på lager” i cellene. Samtidig faller blodsukkeret raskt etter måltidene, slik at man blir trøtt, tiltaksløs og raskt sulten igjen. Stor insulinproduksjon fører derfor til at kroppen lagrer mye av maten i form av kroppsfett, og det kan oppstå overvekt og fedme.

Noen mennesker har problemer med å regulere blodsukkeret når det endres voldsomt som følge av inntak av mat med høy glykemisk belastning. Hos disse menneskenes produserer bukspyttkjertelen for mye insulin. Derfor vil det 1-2 timer etter inntaket av sukkeret være unormalt lite sukker tilbake i blodet; det er blitt produsert så mye insulin at all glukosen forsvinner inn i cellene. Tilstanden kalles hypoglykemi (lavt blodsukker) og gir symptomer som søvnighet, irritabilitet og lyst på søtsaker. Symptomene kan variere fra individ til individ, men de skyldes at hjernen mangler brennstoff. Derfor kjører den på ”sparebluss” med søvnighet, tiltaksløshet og manglende konsentrasjonsevne. Når en hypoglykemisk person har problemer med å leve opp til omgivelsens krav kan hun reagere med irritasjon og surhet.

Når hjernens blodsukker faller stimuleres binyrene til økt produksjon av stresshormonet adrenalin som gir symptomer som hjertebank, skjelving på hendene samt kalde fingre og tær. Stresshormonene virker sammen med glukagon slik at glykogenlageret i leveren spaltes til glukose som frigis til blodet. Dermed stiger blodsukkeret igjen. Det er dette som kalles motregulasjon.


Kost og kosttilskudd som regulerer blodsukkeret:
Symptomene på blodsukkerubalanse motvirkes som nevnt av en blodsukkerstabiliserende kost uten sukker og matvarer med høy glykemisk indeks. Proteiner og fett er næringsstoffer som ikke påvirker insulinet, og som bør utgjøre en hoveddel av kostholdet i form av belgvekster, oljer, nøtter, frø og kjerner samt plantemelk (ris- eller soyamalk), fisk, fjærkre og eventuelt kjøtt og melkeprodukter. Sammensatte karbohydrater som fiberrike fullkornsprodukter, frukt, rot- og bladvekster bør inngå i kostholdet i begrensede mengder.

Matvarer som bønner, linser og erter fremmer et stabilt blodsukker fordi de komplekse karbohydratene fordøyes langsommere enn andre former for stivelse. Svovelholdige stoffer i hvitløk og løk har trolig blodsukkersenkende effekt fordi de konkurrerer med insulin om reseptorerene. Det er viktig å spise små, men hyppige måltider fordi det bidrar til å opprettholde et stabilt blodsukker. Hvis man har lyst på noe godt kan man unne seg litt mørk sjokolade med minst 70 % kakao og lite sukker. Kakaoens innhold av flavonoler gjør den rik på antioksidanter som bl.a. er gunstige for blodtrykket.

I tillegg til et multivitamin- og mineralpreparat kan personer med dårlig blodsukkerregulering ha nytte av kosttilskudd av krom, sink, mangan, magnesium samt et vitamin B-kompleks. Krom senket blodsukkernivået og øker glukosetoleransen hos pasienter med type 2-diabetes i flere studier. Sandrotter som har en genetisk disposisjon for diabetes beiter på saltbusken (Atriplex halimus), og forskere mener det er buskens innhold av krom-, mangan- og magnesiumsalter som til sammen har en antidiabetisk effekt. Eplesidereddik kan muligens minske trangen til søtsaker.

Diabetes påvirker mange av kroppens organer og kan derfor påvirkes av en rekke plantestoffer som alkaloider, glykosider, polysakkarider, peptidoglykaner, hypoglykaner, glykopeptider og terpenoider. Flere av plantene med blodsukkerregulerende effekt er kjent som grønnsaker (løk, hvitløk, bønner og rødbeter), krydder (kapers, bukkehornsfrø, hellig basilikum og karryblader), frukt (banan, granateple) og drikker (grønn te og kakao).

Mer enn 1200 planter er undersøkt for å finne billige medisiner mot diabetes og høyt blodsukker, og mer enn 80 % av dem har gitt positive resultater. Flere av disse har lange tradisjoner i ayurvedisk eller kinesisk medisin. Bukkehornsfrø, blåbær og brennesle har antidiabetisk virkning. Andre medisinplanter som motvirker høyt blodsukker er kanel, hvitløk, løk, kryddernellik, laurbær og noni. Den adaptogende medisinplanten Russisk rot (Eleutherococcus senticosus) motvirker lavt blodsukker og regulerer det mot normalverdiene. Rød gjæret risekstrakt kan brukes ved blodsukkerforstyrrelser og diabetes idet den øker kroppens insulinfølsomhet og forebygger nyreskade hos diabetikere. Preparatet er også nyttig ved metabolsk syndrom og andre livsstilsrelaterte lidelser. Andre lovende planter er lupin (Lupinus albus), eukalyptus (Eucalyptus globulus) og løvetann (Taraxacum officinale).

Diabetikere har 2-4 ganger høyere risiko for å dø av hjerte- karsykdom enn ikke-diabetikere.
Bukkehornskløver (Trigonella foenum-graecum ) er spesielt interessant i denne sammenhengen fordi frøene har både blodsukker- og kolesterolregulerende egenskaper.  
Hos pasienter med diabetes type 2 som fikk 25 g bukkehornsfrø daglig sank totalkolesterolet, triglyserid- og LDL-innholdet i blodet i hele forsøksperioden (24 uker), mens ”det gode” HDL-kolesterolet steg med 10 %. Fordi bukkehornsfrø påvirker både blodsukker- og kolesterolnivåene kan den trolig brukes til å forebygge åreforkalkning og forhøyede blodlipider hos diabetikere. Utvortes grøtomslag av bukkehornsfrø er dessuten virksomt mot betennelser, gikt, eksem og sår, inkludert skinnebenssår som er en vanlig senkomplikasjon ved diabetes.

Blåbær (Vaccinium myrtillus) er et gammelt folkemedisinsk middel mot sukkersyke, og det er te av bladene som brukes. Teen skal ikke brukes mer enn høyst tre uker av gangen da lang tids bruk etter sigende kan gi forgiftninger, blodmangel og gulsott. Både bladene og bærene har en svak hypoglykemisk (blodsukkernedsettende) effekt som skyldes innholdet av stoffet neomyrtillin. Myrtillin, det blå fargestoffet som finnes i bærene, er en kraftig antioksidant. Bærene har blodkarbeskyttende og antiinflammatoriske egenskaper som kan forebygge kretsløpsplager og sykdom som følge av diabetes, f. eks. leggsår og øyeplager.

Blåbær kan senke kolesterolet og fremme blodstrømmen i øyets tynne blodårer, og kan derfor forebygge grå stær, makuladegenerasjon, nedsatt nattsyn og forkalking av netthinnen. Blåbær inneholder blant annet fenolsyrer og antocyanisider som kan regenerere synspurpuret (rhodopsin) i øyet, fremme netthinnens (retinas) funksjon og synsskarpheten samt forebygge sykdommen diabetisk retinopati. Flavonoler som astralagin, hyperosid, quercetin og isoquercetin kan bidra til å fjerne skadelige stoffer fra øyet. Kumarininnholdet i blåbær kan hypotetisk forsterke effekten av blodfortynnende medisin, selv om det ikke er rapportert slike bivirkninger. Blåbær kan brukes som tilleggsbehandling ved diabetes for å senke blodsukkeret, forebygge sirkulasjonsforstyrrelser og hindre ødem.

Kanel (Cinnamomum -arter) kan stabilisere blodsukkeret, og forsøk har vist at kanel kan redusere risikofaktorer forbundet med diabetes og hjerte-karsykdom hos mennesker med type 2-diabetes. Inntak av 1 gram kanel daglig kan senke blodets innhold av glukose og triglyserider (fett) i løpet av 20 til 40 dager samt øke ”det gode” HDL-kolesterolet og redusere ”det dårlige” LDL-kolesterolet. Forskerne mente at kanel også kan være gunstig i forebygging og kontroll av forhøyede blodsukker-, kolesterol- og triglyseridnivåer hos friske mennesker. Det anbefales et daglig tilskudd av ½ til 1 teskje kanel eller tilsvarende som tabletter. Kanel må ikke overdoseres da kumarinene kan skade leveren.

Gymnema (Gymnema sylvestre, indisk gurmar) har lenge vært brukt i ayurvedisk medisin mot diabetes og blodsukkerubalanser. Planten har blodsukkersenkende, antidiabetisk og kolesterolsenkende egenskaper og motvirker overvekt. Den har den spesielle egenskapen at den reduserer den søte smaken av alle typer søtstoffer med mer enn ¾ og reduserer appetitten, især på søtsaker. Planten kan brukes både ved diabetes 1 og 2, og behandlingen bør vare i minst 6-12 måneder. OBS! Behandling bare i samråd med lege.

Geitvikke (Galega officinalis) har også antidiabetisk og blodsukkersenkende virkning. Planten forsterker virkningen av insulin, og i noen tilfeller har den vist seg å virke regenererende på skadete insulin-produserende betaceller i bukspyttkjertelen. Pasienter kan bruke planten som tilleggsbehandling og vil etter hvert kunne senke doseringen av insulin. OBS! Behandling bare i samråd med lege.

Aloe vera juice (80 %) ble gitt til menn og kvinner mellom 35 og 60 år med høyt fastende blodsukker og glukoseintoleranse i et forsøk på å finne billige diabetesmedisiner i Thailand. Etter en uke var blodsukkernivået redusert hos Aloe-gruppen, og det fortsatte å falle i hele studieperioden. Også triglyseridnivået sank gjennom hele studien, mens kolesterolnivået forble uendret. Aloe vera kan derfor være nyttig i behandlingen av diabetes fordi den senker både blodsukker- og triglyseridnivået, som ofte er høyt hos diabetespasienter. Forskerne mente dessuten av at Aloe vera hemmer dannelsen av inflammasjonsfremmende tromboksaner og virket utvidende på blodårene. De foreslo at Aloe vera-juice kan avhjelpe blodkarkomplikasjonene som ofte opptrer ved diabetes.

Amerikansk ginseng (Panax quinquefolius) har i tidligere studier vist seg å påvirke karbohydratomsetningen og senke blodsukkeret etter måltider (postprandialt).
Asiatisk ginseng (Panax ginseng) har i forsøk vist en stabiliserende effekt på blodsukkeret hos personer med type 2-diabetes. En sammenlikningsstudie av de to ginseng-artene konkluderte med at den amerikanske ginsengen er mest effektiv mot høyt postprandialt blodsukker (målt etter måltidene). Dette skyldes trolig forholdet mellom de spesielle ginsenosidene, som viser stor variasjon mellom Panax-artene. Amerikansk ginseng inntatt 40 minutter før et måltid senket postprandialt blodsukker hos både friske mennesker og pasienter med type 2-diabetes.

Brennesle (Urtica dioica folium) er en av de tradisjonelle ”blodrensende” urter som har antidiabetiske og vanndrivende egenskaper. Te av brennesleblader kan bidra til å regulere blodsukkeret. OBS! Nesle skal ikke brukes ved ødem som følge av svekket hjerte- eller nyrefunksjon.

Grønn te (Camellia sinensis) har vist seg å kunne forebygge diabetes hos kvinner og overvektige menn, men må sees i sammenheng med den generelle livsstilen.

Stevia (Stevia rebaudiana) er en plante som inneholder steviosid som er 250-300 ganger søtere enn sukker. I Japan utgjør stevia 47 % av den kommersielle søtningsindustrien. Vannuttrekk av stevia regulererblodsukkeret både ved høyt og lavt nivå av blodglukose. I flere land selges stevia som kosttilskudd til behandling av diabetes, hypoglykemi og høyt blodtrykk. Den brukes dessuten i tannpasta fordi den hemmer veksten av bakterier som forårsaker tannkjøttsykdom, samt ved forkjølelse og influensa. Stevia anses for trygg i bruk, men omsettes ikke lenger fritt i Norge.

Bitter melon (Momordica charantia) inngår i flere antidiabetiske og blodsukkerregulerende blandinger. Forsøk har vist at den reduserer fettakkumuleringen i rotter. Det gjør også indisk kinotre (Pterocarpus marsupium, indisk vijayasar).

Det finnes en rekke andre planter mot diabetes og blodsukkerforstyrrelser i de ulike regioners Materia Medica, men de færreste er kjent i Norge. Av de mer vanlige plantene kan nevnes rød mais (purple corn; Zea mays), islandslav (Cetraria islandica), korianderfrø (Coriandrum sativum), granateple (Punica granatum), borremynte (Marrubium vulgare), loppefrø (Plantago ovata; engelsk Psyllium), Ephedra (Ma huang) og skall av bitter appelsin. Det er gjort kliniske forsøk med lokal utvortes behandling med capsaicin-krem (stoff fra rød pepper/chili) ved diabetisk nevropati.

Konjugert linolsyre (CLA) er en gruppe fettsyrer som har vært brukt i kosttilskudd mot fedme i det man mener CLA fremmer omdanning av kroppsfett til muskelvev. Det er kjent at CLA motvirker fedme, åreforkalkning og diabetes hos dyr, og et forsøk viste at tilskudd av CLA i ett år også reduserte kroppsfettet hos friske, overvektige voksne mennesker.
To CLA-isomerer finnes i melk, kjøtt og andre animalske produkter. (Isomerer er molekyler med samme kjemiske sammensetning, men der dobbeltbindingene sitter på ulike steder.) CLA-isomeren 10-trans, 12-cis linolsyre akkumuleres ikke i lipider i lever og hjerte, mens 9-cis,11-trans-isomeren kan akkumuleres til en viss grad. Det er kjent at isomeren 11-cis,13-trans-linolsyre akkumuleres i hjertet og  leveren. Den kan akkumuleres i fosfolipidet som danner innermembranen i mitokondriene, cellenes kraftverk, og derfor blir denne isomeren fjernet under fremstillingen av kosttilskudd. Det er i dag vanskelig å råde eller fraråde bruk av CLA-tilskudd på grunnlag av publiserte data. Mer forskning er nødvendig.

Omega 3-fettsyrer: Fordi det er alment kjent at personer med diabetes 2 har økt risiko for hjerte-karsykdom, og at tilskudd av omega 3-fettsyrer reduserer risikoen for slik sykdom, ble det gjennomført en studie av diabetespasienter med høyt blodtrykk. Tilskudd av omega 3-fettsyrene EPA (eicosapentaensyre) og DHA (dokosahexaensyre) ga lavere triglyseridinnhold i blodet, mens LDL, HDL og totalt kolesterol forble uforandret. Uventet viste det seg at blodsukkerreguleringen samtidig ble dårligere. Det trengs imidlertid flere studier for å klarlegge forholdet mellom essensielle fettsyrer og blodsukkerreguleringen.

Melatonin: Hos mennesker med diabetes 2 er det observert unormal døgnrytme i utskillingen av melatonin, ”søvnhormonet” som kroppen danner i pinealkjertelen. Det er oppdaget melatonin i enkelte medisinplanter. Forsøkspersoner som fikk tilskudd av melatoninholdig japanske/ kinesiske plantemedisin produserte mindre melatonin selv om tilskuddet utgjorde mindre enn 2 % av normal dagsdose på 1-3 mg.  

    Artikler

  • Diabetisk retinopati



    Les mer
  • Soppinfeksjon


    Høyt inntak av raske karbohydrater kan føre til en ubalanse i tarmens bakterieflora med oppblomstring av gjærsoppen Candida albicans.


    Les mer