Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Trygg bruk av kosttilskudd

Det anbefales selvfølgelig at alle mennesker har et best mulig kosthold og en sunn livsstil, men kosttilskudd kan være et nyttig supplement (tilskudd) til den daglige kosten.

Kosttilskudd og naturlegemidler/plantebaserte legemidler selges i norske helsekostbutikker, direktehandel, dagligvarehandler apotek og i enkelte andre utsalg uten resept. Det er her lagt vekt på trygg bruk til egenpleie som forebygging og behandling av lettere plager. Terapeutisk bruk av kosttilskudd forordnet av lege eller terapeut behandles ikke her.

Veiledningen for bruk av kosttilskudd er basert på friske, voksne mennesker: Noen mennesker kan være utsatt for reaksjoner (bivirkninger).  Mennesker med en sykdomsdiagnose og de som bruker legemidler fast bør alltid rådføre seg med sin lege/behandler før de begynner med kosttilskudd. Det samme gjelder gravide og ammende, barn og ungdom, rekonvalesenter eller svekkede personer. Hvis man behandles av lege eller sykehus bør man alltid fortelle hvilke kosttilskudd man bruker. Noen kan f. eks. påvirke blødningstiden eller effekten av legemidler. Man må aldri bruke større døgndoser enn det som angis på forpakningen.

Bruk kvalitetskontrollerte produkter
: Bransjerådet for Naturmidler (BRN) ved Produktkontrollen vurderer og analyserer kosttilskudd som skal inn i helsekostbutikkene, og innkaller jevnlig de produktene som er på markedet. Målet er at de produktene som omsettes som kosttilskudd i Norge skal være trygge for forbrukerne, og at de inneholder det som deklareres/oppgis på pakningen. Produkter som kjøpes på postordre eller på internett har sjelden vært gjennom en slik norsk kontroll. Det finnes imidlertid unntak og tre av de største postordreselskapene (Norvital, Vitaelab, Vesterålen Naturprodukter) som er basert i Norge har frivillig underlagt seg samme kontroll. Mange av de produktene man kjøper via postordre og internett, da særlig fra utlandet, viser seg ofte å inneholde ulovlige legemidler, tungmetaller, mikroorganismer eller andre helseskadelige giftstoffer, og av og til, slett ikke de virkestoffene de gir seg ut for å inneholde. Når noen blir syke etter å ha brukt ukontrollerte produkter de har kjøpt på nettet slås saken stort opp i pressen, som oftest uten å skille mellom seriøse og useriøse aktører i markedet. Seriøse leverandører som er medlem av BRN er forpliktet til å følge norsk lov vedrørende innholdet av produktene og markedsføringen av dem. Useriøse forhandlere som bryter regelverket er svært skadelig for bransjen som helhet. Derfor oppfordrer BRN forbrukerne til å kjøpe naturlegemidler/plantebaserte legemidler og kvalitetskontrollerte kosttilskudd.

Hvem kan bruke, hvem kan ikke bruke?: Kosttilskudd/naturmidler har en annen og mildere effekt enn legemidler, slik at man må regne med å bruke dem i en lengre periode før man merker virkning (ofte fra 2 uker til 3 måneder.) Mennesker reagerer individuelt på kosttilskudd (som man også gjør med legemidler) fordi det kan være mange ulike årsaken til symptomene.  For eksempel kan hodepine ha mange årsaker, og det finnes vanligvis ikke ett preparat som virker likt på alle.

De tilstander eller menneskegrupper der et spesielt kosttilskudd kan være gunstig omtales som indikasjoner. Motsatt er kontraindikasjoner tilstander eller menneskegrupper der et spesielt kosttilskudd ikke bør brukes fordi det kan være skadelig. Det kan være mennesker som lider av en bestemt type helseplager som for eksempel høyt blodtrykk, eller gravide og ammende. Det kan dessuten være ugunstig å kombinere bestemte typer kosttilskudd, og dersom man tar mange tilskudd bør man for sikkerhets skyld søke råd hos lege eller en erfaren terapeut.

Alle kosttilskudd som kan ha en positiv helseeffekt kan i utgangspunktet også gi bivirkninger eller uønskede reaksjoner. Mange kosttilskudd kan også innvirke på effekten av legemidler, og dette kalles interaksjoner.

Det er normalt ikke tillatt å trykke kontraindikasjoner eller fare for bivirkninger og interaksjoner på forpakningen av kosttilskudd, og det medfølger at det heller ikke finnes noe pakningsvedlegg med slik informasjon slik det er påbudt for naturlegemidler/plantebaserte legemidler. Derfor kan det være nyttig å sjekke Bivirkning- og Interaksjonsdatabasen før du begynner med et nytt kosttilskudd eller anbefaler det til andre.

OBS! Mange kosttilskudd er ikke testet på små barn, gravide og ammende, og derfor må det utvises stor forsiktighet i bruk av kosttilskudd hos disse gruppene selv om det ikke skulle foreligge eksplisitte kontraindikasjoner. Gravide bør generelt avstå fra kosttilskudd dersom det ikke er anbefalt av legen. (Det finnes noen få unntak som er nevnt her.)

Viktig med et multipreparat ”i bunnen”: De viktigste faktorene for en god helse er, ved siden av gode gener, et sunt kosthold, daglig mosjon, nok søvn samt sol og frisk luft. Samtidig er det viktig å unngå stress og store psykiske påkjenninger. Før man begynner med tilskudd av enkeltpreparater anbefales det sterkt å ta et godt multivitamin- og mineraltilskudd ”i bunnen”, samt et omega-3 tilskudd dersom man ikke tar tran hele året eller spiser mye fet fisk. Dersom man tar tilskudd av ett enkelt B-vitamin (f. eks. B6) bør man alltid samtidig ta et B-kompleks. Dette er fordi opptaket og omsetningen av vitaminer og mineraler innvirker på hverandre. Større doser av enkeltvitaminer uten tilskudd av de andre kan gi uheldige, og i verste fall helseskadelige, effekter.

Husk at kvalitet stort sett følger pris. Billige kosttilskudd kan bestå av forbindelser som vanskelig opptas i kroppen, og effekten av disse kan derfor være mye dårligere enn effekten av de dyrere preparatene. Organiske forbindelser av mineraler og sporstoffer, som pikolinater, aspartater og aminosyrekelater, er generelt mer lettopptakelige fordi kroppen oppfatter dem som mat. Hemjern (organisk bundet jern) tas f. eks. bedre opp i kroppen enn ikke-hemjern, som er billigere men kan medføre svart avføring, magesmerter og forstoppelse.

Dosering og bruk: Alle kosttilskudd bør brukes i tråd med anvisningene på pakningen og de angitte dosene, med mindre annet er forordnet av lege eller erfaren terapeut. Feil bruk og overdosering kan være skadelig. Nordic Nutrition Recommendations 2004 gir anbefalte doseringer og øvre grenser for sikkert inntak med en rekke vitenskapelige referanser. Husk å holde alle typer tabletter unna barn. Selv noen få jerntabletter kan være dødelig for et lite barn.

Mange mennesker ser ut til å ha den oppfatning at fordi et produkt er naturlig så er det ufarlig. Dette er ikke sant, mange urter i naturen er giftige. Respekter derfor produsentens doseringsanvisning.

Skal du opereres?: Før kirurgiske inngrep bør man generelt avstå fra kosttilskudd 2 uker før inngrepet samt unngå stort inntak av hvitløk, ingefær og andre blodfortynnende matvarer som kan påvirke blødningstiden og øke risikoen for komplikasjoner. Husk at vitaminene E og K samt omega 3-fettsyrer påvirker blodets koagulering. Dette gjelder muligens også tempeltre (Ginkgo biloba) og asiatisk ginseng (Panax ginseng). Også før man skal ta blodprøver hos lege bør man kutte ut kosttilskudd 1 uke på forhånd for ikke å maskere mangler.

Mennesker som bør utvise spesiell forsiktighet med kosttilskudd: Alle med en sykdomsdiagnose, svekkede personer, rekonvalesenter og de som tar faste legemidler bør snakke med sin lege/behandler før de begynner med kosttilskudd eller naturlegemidler/plantebaserte legemidler.
Spesiell forsiktighet bør også utvises av følgende grupper/ved følgende tilstander:

Gravide og ammende:  Utrensning av kroppen der det brukes faste eller leverutrensende produkter bør bare brukes i god tid (3 måneder) før planlagt graviditet mens man fremdeles bruker prevensjon, ikke under graviditet eller i ammeperioden da det frigjøres giftstoffer som kan overføres til fosteret/barnet. Slankeprodukter bør også unngås av gravide.

Under graviditet og i ammeperioden bør man generelt være forsiktig med kosttilskudd, og snakke med legen før man tar preparater. Unntaket er folsyre, magnesium og C-vitamin i anbefalte doser.

Gravide bør ikke ta store mengder tran eller fiskeoljer som kan gi opphopning av A-vitamin.
Jerntilskudd bør bare tas dersom det er påvist jernmangel og er anbefalt av helsepersonell.
Urteteer som inneholder bringebærblader bør ikke brukes av gravide, spesielt ikke i de første månedene av svangerskapet, da de virker sammentrekkende på livmoren. En rekke andre planter kan også påvirke muskeltonus i livmoren og øke risikoen for spontanabort eller komplikasjoner i svangerskapet.

Koffein er et alkaloid, og alkaloider er generelt kontraindikert under graviditet. Både kaffe, sort og grønn te inneholder koffein. Grønn te inneholder dessuten noen stoffer (katekiner) som har vist veksthemmende effekt på svulster. Inntil man vet mer om disse stoffenes virkning på fostre anbefales ikke grønn te eller teekstrakt til gravide.  Salviete og Aloe vera juice hemmer melkeproduksjonen og bør ikke brukes i ammeperioden.

Kvinner: Humle kan på grunn av sin østrogeneffekt få menstruasjonen til å komme tilbake. Den kan også gi mellomblødninger hos menstruerende kvinner (”humleplukkersyndromet”).

Små barn: Spedbarn under 1 år bør ikke få honning, fordi honning kan inneholde en spesiell bakterie som kan gi spedbarnsbotulisme. Spedbarnets immunsystem er ikke fullt utviklet og kan ikke beskytte spedbarnet mot denne bakterien.

Eteriske oljer til f. eks. babymassasje skal være sterkt fortynnede (maksimum 1 dråpe til 10 ml basisolje), og man bør bare bruke milde oljer som kamille eller lavendel. Barn fra 1-3 år trenger tran. Omega-3-preparater samt multivitamin- og mineraler kan være nyttige, men bruk preparater til barn og doseringen i forhold til alder/kroppsvekt som oppgitt på pakningen. Dersom andre kosttilskudd gis skal man først snakke med legen og maksimalt gi 1/8 – ¼ av voksen dose. Barn fra 3 år og oppover kan få fra ¼ til ½ av voksen dose, men mange kosttilskudd bør unngås. Barn reagerer ofte mye sterkere enn voksne på urter, så tynne teer av milde urter som kamille, fennikel, lind og rooibos kan ha god effekt. (Henvis til listen over urter som ikke bør gis til barn.)

Eldre mennesker: Før man starter med kosttilskudd bør man konsultere legen. Man bør da ha med en oversikt over hvilke legemidler som brukes, og sjekke mulige interaksjoner. Man bør starte med meget små mengder av nye kosttilskudd for å teste om det tåles av den enkelte. Eldre med lav kroppsvekt og nedsatte funksjoner kan reagere sterkt på kosttilskudd, så det bør bare gis ¼ til ½ voksen dose. Det kan også være at tarmen reagerer negativt på tilsetningsstoffer i kosttilskudd, og at opptaket er dårligere. Det er lurt å gi pro- og prebiotika sammen med kosttilskudd og sørge for tilstrekkelig væskeinntak.

Mennesker med allergier/hypersensibilitet: Alle nye produkter som skal brukes enten innvortes eller utvortes bør først testes i meget små doser slik at man ser om man reagerer allergisk. Mennesker med korgplanteallergi kan reagere på f. eks. rød solhatt, artisjokk, kamille, løvetann og ringblomst. Sensible mennesker kan reagere på utvortes bruk av eteriske oljer, bukkehornsfrø og til og med aloe vera.

Høyt eller lavt stoffskifte: Blæretang (Fucus vesiculosus) og andre jodholdige tang- og tareprodukter kan påvirke stoffskiftet og hormonbalansen negativt og bør ikke brukes uten legetilsyn av personer med høyt stoffskifte eller stoffskifteforstyrrelser. Terapeutisk bruk (store doser) av sitronmelisse anbefales ikke til personer med lavt stoffskifte.

Mennesker med arvelig disposisjon for brystkreft eller etablert brystkreft: Kvinner som er i faresonen for å utvikle brystkreft, eller har fått en diagnose på hormonsensitiv brystkreft (som utgjør 90 % av alle brystkrefttilfellene) bør inntil videre unngå soyaprodukter som på grunn av sin hormoneffekt muligens vil kunne fremme svulstveksten. Kvinner med hormonsensitiv brystkreft vil få hormonhemmende behandling som gjør at de brått kommer i overgangsalderen og er utsatt for plagsomme hetetokter og annet besvær. Soya- og tofuprodukter brukes av mange mot slike plager, men inntil det foreligger dokumentasjon på at disse er trygge for brystkreftpasienter bør de ikke anbefales.
Et bedre alternativ synes å være klaseormedrue (Cimicifuga racemosa, black cohosh), men denne kan i enkelte tilfeller ha bivirkninger på leveren ved lengre tids bruk. Drogen er klassifisert som legemiddel i Norge og finnes ikke i helsekosthandelen, men fastlegen kan forskrive Remifemin på registreringsfritak. Legen bør da for sikkerhets skyld ta jevnlige  blodprøver for å sjekke kvinnens leververdier (ASAT og ALAT).

Vanlige kosttilskudd som kan gi interaksjoner og bivirkninger: Omega 3-fettsyrer og hvitløk virker lett blodfortynnende og kan forsterke virkningen av blodfortynnende medisin (warfarin). Unngå disse 2 uker før planlagte kirurgiske inngrep.
E-vitamin, en antioksidant som finnes i mange fiskeoljeprodukter, har blodfortynnende effekt som i store doser kan forsterke virkningen av blodfortynnende medisin (warfarin).
K-vitamin, som blant annet tas mot beinskjørhet, har en koagulerende virkning som i større mengder kan motvirke blodfortynnende medisin (warfarin). (En K-vitaminsprøyte gis alle nyfødte spedbarn for å forhindre indre blødninger etter fødselen.) Snakk med legen om du tar blodfortynnende medisin før du begynner med kosttilskudd med E- og K-vitamin.
A-vitamin er fettløselig og lagres i kroppen. Dersom man inntar mye tran eller fet fisk over tid kan A-vitaminnivået bli for høyt og gi toksisk virkning. Gravide bør være spesielt forsiktige med overdosering.

Mineraler og sporstoffer: Jern kan virke som en prooksidant i kroppen og bør ikke overdoseres. Jerntilskudd skal aldri tas ”for sikkerhets skyld”, bare tas når mangel er påvist hos legen. For høyt jernlager kan gi toksisk virkning, og symptomene på for mye jern kan til forveksling likne symptomer på jernmangel. Det er først og fremst kvinner i fruktbar alder og blodgivere som trenger jerntilskudd. De fleste barn, menn og eldre får dekket behovet gjennom kosten dersom de spiser en variert kost som inneholder kjøtt.