Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Eldres livskvalitet

I følge norske myndigheter omfatter helsebegrepet fysisk, psykisk og sosial helse, inkludert livskvalitet og overskudd så vel som fravær av sykdom og plager. (Kilde: Oppskrift for et sunnere kosthold 2007-2011. Departementene)

Helse er en avgjørende faktor for et samfunns økonomisk vekst og konkurransedyktighet.
En investering i sunn aldring bidrar til at tilgangen på arbeidskraft øker samtidig som sannsynligheten for førtidspensjonering reduseres. (Kilde: Eldres helse. En utfordring for Europa. EU og WHO 2007)

Norsk helsevesen bruker store ressurser på å behandle sykdom, men lite for å fremme god helse og forebygge sykdom. Vi har et ”sykevesen” mer enn et ”helsevesen”. Norge bruker bare 2 % av BNP på å forebygge sykdom, men 4 ganger mer på medisinsk behandling; ofte ren symptombehandling. Landet står nå foran en eksplosjon av livsstilssykdommer samtidig med at befolkningen eldes.  (Kilde: Dagbladet 29. januar 2008)

For å opprettholde et akseptabelt helse- og omsorgstilbud de neste tiårene er det tvingende nødvendig å satse mye sterkere på helsefremmende tiltak i befolkningen, forebygging av livsstilsykdommer og egenbehandling av lettere plager.

Folkehelsearbeid er arbeidet som gjøres for å styrke de faktorene som fremmer god helse, og svekke de faktorene som bidrar til sykdom. (Oppskrift for et sunnere kosthold)
Helsefremmende og forebyggende arbeid tar sikte på å redusere sykdomsrisikoen i den friske delen av befolkningen. Det må forebygges mer for å reparere mindre. De overordnede målene er å sikre flere leveår med god helse i befolkningen, og å redusere helseforskjellene mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. (St.meld. nr.16).

Sem-erklæringen fra Bondevik II-regjeringen varslet en styrking av det forebyggende helsearbeidet. I deres St.meld. nr.16 understrekes det at den enkelte har et ansvar for egen helse og egne valg. Samfunnet kan og bør imidlertid påvirke valgene gjennom å informere, tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Myndighetene kan dessuten sette inn tiltak for å gjøre de sunne valgene lettere og mer attraktive, f. eks. ved å påvirke tilgjengelighet og pris.
Helsefremmende og forebyggende arbeid må involvere større sektorer i samfunnet enn de som vanligvis har ansvar for helse og omsorg. Bondevik II-regjeringen var således opptatt av å forankre folkehelsearbeidet i alle samfunnssektorer. Stoltenberg II-regjeringen har fulgt opp disse langsiktige helsepolitiske målene, og åtte departementer står således bak Oppskrift for et sunnere kosthold. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (Stortingsmelding 16 2007-2011).

Det norske samfunnet har mye å tjene på å fremme eldres helse og livskvalitet. Bransjerådet for naturmidler mener at forebygging av livsstilssykdom og egenbehandling av lettere plager gjennom livsstil, kosthold og kosttilskudd er et viktig bidrag til folkehelsearbeidet. Vi vil derfor kort gå igjennom fire punkter av stor betydning for eldres helse og livskvalitet:

A)    Livsstil, kosthold og egenbehandling
B)    Fysisk aktivitet
C)    Psykisk helse og sosialt samvær
D)    Aktivisering og medbestemmelse
 
A) Livsstil, kosthold og egenbehandling:
WHO har vist at en tredel av den samlede sykdomsbyrden i industrialiserte land skyldes fem risikofaktorer: Tobakk, alkohol, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og overvekt. I 2000 kunne tobakk knyttes til 4,9 millioner tilfeller av for tidlig død, mens alkohol stod for 1,8 millioner. WHO har anslått av 80 % av alle hjerteinfarkt, 90 % av alle tilfeller av diabetes type 2 og minst 30 % av alle krefttilfeller kunne vært forebygget med endring i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. (Kilder: St.meld. nr.16; Oppskrift for et sunnere kosthold)
 
Den raskest voksende aldersgruppen i USA i dag er gruppen over 85 år. Også i Norge vil antallet mennesker over 80 år flerdobles de neste tiårene. Forskerne har funnet ut at gener er ansvarlige for 25 % av vår sjanse til å holde oss friske og oppnå en høy alder. De resterende 75 % kan vi selv påvirke ved en sunn livsstil. Forskere fulgte 2400 menn med en gjennomsnittalder på 72 år i 25 år fra 1981. 970 av mennene (40 %) ble 90 år eller eldre. Studien viste at en mann på 70 år som trener to til fire ganger i uken, ikke røyker, har normal vekt og blodtrykk og ikke har diabetes har 54 % sjanse til å bli 90 år. En rekke livvstilsfaktorer svekker denne sjansen (i avtagende rekkefølge): stillesittende livsstil, høyt blodtrykk, fedme, diabetes og røyking. Menn som lever med alle fem risikofaktorene har bare 4 % sjanse for å fylle 90 år. Regelmessig trening øker sjansene for en frisk alderdom og høy alder betraktelig. (Kilde: Yates med flere, 2008: Arch. Intern. Med. 168(3).)

Det første bud for en god helse er altså å unngå tobakk og alkohol, få nok søvn og frisk luft, mosjonere daglig og ha en sunt og variert kosthold med et energiinnhold som står i forhold til energiforbruket. Blodtrykket stiger med alderen, men kan for en stor del reguleres gjennom kosten. Det samme kan kolesterolet, så lenge det ikke foreligger en arvelig disposisjon for høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi, se egen artikkel). Også i dette tilfellet kan kosten bedre kolesterolnivået, kolesterolsammensetningen og hindre helseskadelig oksidering.

Det finnes dessverre fremdeles leger og ernæringsrådgivere som mener at et vanlig norsk kosthold gir tilstrekkelig tilførsel av makro- og mikronæringsstoffer. En rekke studier har dokumentert at en stor andel av de eldre lider av under- og feilernæring på tross av at de har et vanlig norsk kosthold, og dette settes i sammenheng med svekket helse og mentale ferdigheter. 94 % av alle eldre er fysisk passive og har derfor et lavt energiforbruk, og dette fører ofte til dårlig appetitt og lavt matinntak. En stor andel av de eldre har et så lavt matinntak at det ikke sikrer tilstrekkelig tilførsel av energi og vitale næringsstoffer.
Ikke minst gjelder dette eldre som er innlagt på sykehus og sykehjem, der de har et kosthold som er underlagt Statens ernæringsråds retningslinjer for kost i offentlige institusjoner.

Statens ernæringsråd anbefaler sukkerholdige matvarer og fete meieriprodukter til eldre som har for lavt energiinntak. Sukker og mettet fett fra meieriprodukter er energitett, men ikke næringstett, og er skadelig for blodsukkerreguleringen og hjerte-karsystemet. Sukker gir bare tomme kalorier og er et ”antinæringsstoff” idet forbrenningen av sukker forbruker mikronæringsstoffer som resulterer i et baseunderskudd. Mange eldre får dessuten fordøyelsesproblemer av melk og melkeprodukter når kroppens produksjon av enzymer som spalter melkeproteinene og melkesukkeret avtar. Mange eldre mennesker utvikler derfor melkeintoleranse som blant annet kan gi utslag som mage-tarm-problemer og hudutslett. Melk og melkeprodukter vil da irritere tarmen og gi opphav til gassdannelser, magesmerter, oppblåsthet samt alternerende forstoppelse og diarè. Mettet fett fra både fete meieriprodukter og kjøttvarer er forbundet med høyt kolesterol, oksidering av LDL-kolesterolet og tetting av blodårer, som gir økt risiko for hjerte-karsykdom og slag.  

For mange eldre er kjøtt og kjøttvarer vanskelig å tygge og fordøye ordentlig. Ved treg mage blir kjøttet liggende lenge i tarmen, der det går i forråtnelse med oppblomstring av sykdomsfremkallende bakterier. Langsom nedbrytning av kjøtt i tarmen medfører dessuten økt opptak av urinsyre som bidrar til urinsyregikt.

Statens ernæringsråds fokuserer på matens innhold av energi og makronæringsstoffer, men setter ikke tilsvarende krav til kostens innhold av mikronæringsstoffer, antioksidanter, fytokjemikalier og andre helsefremmende stoffer. Et kosthold som ikke gir åpenlyse mangelsykdommer er ikke det samme som et optimalt kosthold; et kosthold som minimaliserer den enkeltes helseplager og forebygger sykdom. Statens ernæringsråd fokuserer heller ikke på hvordan nedbrytningsprodukter av maten påvirker eldres helse, som f. eks. at syredannende matvarer som rødt kjøtt og kjøttprodukter bidrar til revmatiske plager. Sett fra helsekostbransjens synspunkt virker Statens ernæringsråds retningslinjer for kosthold i institusjoner overforenklede og mangelfulle, og anses som dårlig egnede til å forebygge helseplager og kronisk sykdom hos eldre.

Etter Bransjerådet for naturmidlers syn kan eldre neppe oppnå en optimal næringstilførsel gjennom maten alene med mindre de driver utstrakt fysisk aktivitet og dermed har et høyere energibehov og energiinntak. Bransjerådet for naturmidler våger den påstanden at alle eldre ville være tjent med å ta kosttilskudd for å sikre en mest mulig optimal næringstilførsel og dermed minimalisere helseplager, senke risikoen for kronisk sykdom og øke livskvaliteten.  

Dosering: NNR 2004s anbefalte daglig inntak av makro- og mikronæringsstoffer gjelder for friske mennesker. Eldre med kronisk sykdom, infeksjoner eller økt risiko for beinskjørhet og annen sykdom trenger større doser. Norske regler for maksimalt innhold av vitaminer og mineraler i kosttilskudd er svært restriktive og til dels betydelig lavere enn i flere andre vestlige land. Dette medfører at de som trenger høyere doser må ta flere tabletter/kapsler daglig, at prisen dermed blir høyere, og at mange eldre har problemer med å svelge et stort antall tabletter. Bransjerådet for naturmidler har lenge argumentert for høyere tillatte doser i kosttilskudd som selges i Norge.

Egenbehandling: De offentlige utredningene, Stortingsmeldingene, handlingsplanene og de statlige retningslinjene som omhandler eldres kosthold og helse har generelt lite fokus på å forebygge kronisk sykdom ved hjelp av livsstil, kosthold og kosttilskudd. Den rådende holdningen er at man er frisk inntil man blir syk av grunner man selv ikke rår over. Er man syk skal man underkaste seg helsevesenets behandlingsprosedyrer. Det oppfordres ikke til  
Egenbehandling av lettere plager for å unngå å belaste helse- og omsorgstjenestene unødig.

Tekstene er uttømmende om forholdet mellom kommunale og statlige tjenester og andre aktører, men den eneste aktøren som ikke er nevnt er individet selv, pasienten. Det mangler en offentlig holdning til hvordan den enkelte selv kan ta best mulig vare på sin helse gjennom en sunn og aktiv livsførsel. Spesielt burde det vært fokusert på hvordan eldre kan behandle lettere helseplager og forebygge kronisk sykdom. Her er det et stort potensiale for besparelser på de offentlige helsebudsjettene.

Det finnes en rekke trygge naturmidler som er godt egnet til egenbehandling og kan kjøpes fritt i helsekosthandelen i andre land, men som i Norge er klassifisert som legemidler og derfor ikke finnes på markedet. (En grunn til dette er at naturmidler kan ikke patenteres på samme måte som legemidler, og ingen produsenter vil ta det tidkrevende og kostbare arbeidet med å søke legemiddelgodkjenning når den forventede fortjenesten er liten.) Flere tidligere handelsvarer er dessuten blitt omregistrert til legemidler de siste årene, ene og alene fordi virkningen kan dokumenteres. Dette gjelder f. eks. kolesterolsenkende rød gjæret risekstrakt og aminosukkerene glukosamin og chondroitin mot slitasjegikt. Produktene hadde mange fornøyde brukere som oppnådde god effekt samtidig med at det svært sjelden oppsto bivirkninger. Disse menneskene blir nå ledet over på livslang bruk av legemidler (statiner og NSAID-preparater) som kan gi hyppige og alvorlige bivirkninger (f. eks. muskelsmerter av statiner og magesår av NSAID), og som i sin tur krever enda mer medisinering eller innleggelse på sykehus. Finansieringen av legemidlene faller i stor grad på det offentlige over blåreseptordningen.

Bransjerådet for Naturmidler har lenge argumentert for at helsefremmende, ufarlige naturmidler til egenbehandling bør bli tilgjengelige i Norge. Dersom folk blir oppmuntret til å ta ansvar for sin egen helse, selv behandle lettere plager og forebygge sykdom gjennom livsstil, kosthold og kosttilskudd vil det offentlige helse- og omsorgsvesenet få mer ressurser til å gi bedre behandling til dem som trenger det mest. Dette blir ikke minst viktig når et raskt stigende antall eldre og syke vil kreve betraktelig større helse- og omsorgsressurser fra 2015.

I avsnittet om eldres helse fokuserer vi på hvordan eldre selv (og deres pårørende) kan forebygge sykdom og lindre helseplager gjennom kosthold, fysisk aktivitet og kosttilskudd. Hovedfokus er på sykdommer og helseplager som er særlig utbredte hos eldre. Rådene er korte og generelle uten mange vitenskapelige referanser, da dette ellers ville kreve et mye større format. Dokumentasjonen finnes imidlertid i en egen referanseartikke under Om oss.

B) Fysisk aktivitet: Mer enn halvparten av den voksne norske befolkningen har i dag et aktivitetsnivå som er lavere enn anbefalt. Sammen med et for høyt energiinntak og dårlig kosthold er dette den viktigste årsaken til overvekt, fedme og diabetes type 2. (Kilde: St.meld. nr.16 (2002-2003))

Fysisk aktivitet er definert som all kroppslig bevegelse som gir vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå. Nordmenns fysisk aktivitet har de siste tiårene sunket i alle aldersgrupper, og bare 6 % av alle nordmenn over 65 år er i dag fysisk aktive. Fysisk passivitet svekker funksjonsevnen og dobler risikoen for hjerteinfarkt, diabetes type 2, kreft i tykktarmen, beinskjørhet og generell dødelighet. Nest etter røyking er fysisk inaktivitet den viktigste risikofaktoren for sykdom og funksjonsnedsettelse hos eldre, og betyr mer enn høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Selv moderat trening kan forsinke den aldersbestemte reduksjonen av fysisk form med 8-10 år. En halv times moderat fysisk aktivitet daglig reduserer blant annet risikoen for hjerte-karsykdommer. (Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen)

En tur ute i dagslys og frisk luft daglig styrker både kroppen og sinnet, og fremmer dessuten en naturlig søvnrytme. Spesielt turgåing i ulendt terreng er gunstig for å trene muskulatur og balanseevne. (Helselag i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen har startet opp gågrupper og etablert lett tilgjengelige Folkestier og merkede turløyper.) Andre gode aktiviteter for eldre er svømming, dans, Tai Chi, yoga, Qi Gong og styrketrening. Mange helsesentre tilbyr personlig veiledning for å sette opp individuelle treningsopplegg. Dessuten kan det være morsomt å være med på fellestrening tilpasset eldre. Mange eldresentre tilbyr fellesaktiviteter som i tillegg til mosjon gir sosialt samvær og godt humør. (Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen)

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet gir store gevinster for eldre menneskers helse, og at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og henholdsvis forlenget levetid og økt livskvalitet. Trening gir bedre utholdenhet, oksygenopptak, muskelstyrke, balanse og bevegelsesevne, og gjør det lettere å leve et selvstendig liv. Mosjon gir dessuten økt appetitt og dermed større tilførsel av energi og næringsstoffer. Fysisk aktivitet kan også fremme en god søvn. Mellom 65 og 84 år reduseres muskelstyrken årlig med 1,5 %, men muskeltrening med belastning bidrar til både å opprettholde muskelmassen og forhindre beintap. Økt styrke og balanse forebygger dessuten fallulykker. Det forekommer hvert år 15 000 håndleddsbrudd og 9000 hoftebrudd i Norge, de aller fleste hos eldre som følge av fall. Fysisk aktive kvinner har imidlertid 40 % færre hoftebrudd enn inaktive kvinner.

Rapporten Eldres helse. En utfordring for Europa. (EU og WHO 2007) setter som prioritert handlingstiltak å øke den eldres fysiske aktivitetsnivå til den internasjonale anbefalingen på minst 30 minutters fysisk aktivitet de fleste dager i uken, og helst hver dag. Man kan eventuelt dele de 30 minuttene opp i tre økter à 10 minutter. Det har vært foreslått at trening for eldre skal komme på blå resept.

60+ Oslo er et treningstilbud til inaktive eldre. Tilbudet er en del av Oslo idrettskrets og Norges Idrettsforbund, og støttes av offentlige midler. Flere kommuner bør gjøre det samme.
(Kilder: Nasjonalforeningen for folkehelsen; Aftenposten 25. januar 2008)

C) Psykisk helse og sosialt samvær
Sunn aldring handler ikke bare om fysiologiske forandringen i kroppen, og god livskvalitet er mer enn fravær av alvorlig sykdom. Psykisk helse, livsglede og overskudd er like viktig som god fysisk helse.

WHO definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der individet realiserer sine evner, kan håndtere livets normale stressfaktorer, arbeide på en produktiv og givende måte og bidra til samfunnet. Mange helseplager forsterkes av isolasjon og ensomhet, og risikoen for depresjon og andre psykiske lidelser øker med alderen. Derfor er det helsefremmende med regelmessig sosialt, hyggelig samvær.

Psykisk balanse og evnen til å mestre stress og vanskeligheter som naturlig oppstår i løpet av livet er viktig for en god psykisk helse. For 10 år siden holdt den amerikanske psykologen og forfatteren Martin Seligman en banebrytende tale i American Psychologican Association der han oppfordret kollegene til å prøve å forstå og bygge opp den menneskelige styrke.
Mens psykologien har fokusert på å forstå de negative kreftene i menneskesinnet, og på å diagnostisere og behandle psykisk sykdom, er positiv psykologi et nytt fagområde som fokuserer på den helsebringende effekten av positive tanker og følelser. I positiv psykologi forsøker man å forstå hvorfor noen mennesker klarer seg godt på tross av vanskeligheter og utfordringer, og hva som gjør at noen mennesker fungerer på sitt beste og har god langtidshelse. Menneskelig optimisme og styrke kan trolig læres av alle. Engasjement, håp, ærlighet, tilstedeværelse og positive emosjoner er sentrale begreper.

Hva skal så til for å fremme psykisk helse og livsglede?

Optimisme kan beskytte mot mental og fysisk sykdom. Mennesker som ofte uttrykker takknemlighet har bedre helse, føler seg bedre og oppnår målene sine lettere enn andre.
Forskning innen positiv psykologi viser at folk som er optimistiske og fornøyde med livet sjeldnere blir deprimerte og får færre fysiske problemer, samt at de utvikler et bedre forhold til sine medmennesker. Mennesker som uttrykker positive følelser som unge har bedre helse og lever lenger. En undersøkelse viste at nonner som var optimistiske og engasjerte da de søkte opptak i klosteret hadde en mye større sannsynlighet for å leve lenge enn de som var mer pessimistiske og negative. (Kilde: Aftenposten 24. januar 2008)

Et viktig aspekt av psykisk helse og livskvalitet er følelses av å være til nytte i samfunnet. Når arbeidslivet er slutt blir sosialt fellesskap, familie, venner og nettverk enda viktigere enn før. Offisielle tall viser at 5-6 % av befolkningen utfører frivillig arbeid, og verdien av dette er beregnet til 4,7 % av BNP. Frivillighetssentraler der eldre hjelper andre eldre har gitt positive resultater, ikke minst for dem som yter hjelpen.

Aktivisering og medbestemmelse
Aktiv aldring innebærer i følge Den europeiske kommisjonen utdanning hele livet, et lengre arbeidsliv, senere og mer gradvis pensjonering, at mennesker fortsatt holder seg i aktivitet når de har blitt pensjonister, og at de deltar i utviklende aktiviteter som gir bedre helse. Det må tas utgangspunkt i den eldres kapasitet, mål og miljø. (Eldres helse. En utfordring for Europa. EU og WHO 2007)

Flere undersøkelser har pekt på et mangelfullt aktivitetstilbud for eldre i norske institusjoner, spesielt i sykehjemmene. I Danmark er eldreomsorgen mindre helsefaglig relatert, med tilsvarende større vekt på sosiale tjenester og aktivisering. Kulturelle innslag på institusjonene og besøk utenfor institusjonen bidrar til bedre livskvalitet for de eldre. Muligheten til sosialt samvær og dyrking av hobbyer som dans, kortspill eller kultur i trygge omgivelser bidrar til økt livsglede og åndsfriskhet.

Det er tidligere vist at intellektuelle aktiviteter som f. eks. å lære språk bidrar til å holde hjerneaktiviteten i gang og forebygge demens. Aktivisering er også viktig for dem som allerede er rammet av demens. En etnografisk studie fra et bokollektiv med 8 demente mellom 82 og 92 år viste at de var passive og sjelden tok egne initiativ til aktiviteter. Beboerne satte imidlertid stor pris på aktiviteter arrangert av personalet, og spesielt slike som ikke røpet egne funksjonssvakheter. De som var spreke likte godt turer, trim og dansing, mens de som var skrøpelige satte mest pris på sang, musikk og høytlesning. Beboerne mente aktivitetene var viktige for både deres fysiske og psykiske helse. (Holthe, Thorsen & Josephsson, 2007, Scand. J. Occup. Therapy 14; 96-107)

Et godt initiativ er prosjektet Den kulturelle spaserstokken som er et tiltak for å gi eldre gode kunst- og kulturopplevelser. Det ble lansert av regjeringen Stoltenberg II som et helseforebyggende og trivselskapende tiltak som oppfølging av Omsorgsmeldingen (2006) fra Helse- og Omsorgsdepartementet. Det ble bevilget 10 millioner kroner over statsbudsjettet gjennom Kultur- og kirkedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter. Alle kommuner kunne søke tilskudd til arrangementer koordinert gjennom Folkeakademiet. Ønsket er at samarbeidet mellom kultur- og omsorgssektoren skal resultere i kunst- og kulturarrangementer på høyt kunstnerisk nivå og med lokal forankring for eldre på sykehjem, eldresentre og ulike kulturarenaer. Det er dokumentert at kulturopplevelser gir økt trivsel for de eldre, samt at det skaper positive ringvirkninger for deres psykiske og fysiske helse. (www.folkeakademiet.no)

Frivillighetssentraler, menigheter, andre frivillige organisasjoner og uformelle nettverk kan yte kjærkommen hjelp slik at eldre kan komme seg ut og delta i ulike typer arrangementer.
Den enkelte kommunen kan arrangere treff mellom eldre og f. eks. musikkskoler og ulike typer hobbyklubber. Noen steder har ungdom lært de eldre hvordan de skal bruke PC og mobiltelefon for å holde kontakten med sine barn, barnebarn og venner.
Livsglede for eldre er et prosjekt startet av to sykepleiestudenter i Kristiansand for å ta med seg eldre på utflukter for å oppleve kunst og kultur.
    
Eldresentre kan spille en viktig rolle i eldre menneskers liv. Det finnes omkring 350 eldresentre fordelt på hele landet. Der kan de eldre spise gode og næringsrike måltider for en rimelig pris, delta på kulturelle arrangementer, trening og andre fellesaktiviteter. Mange eldre har store kunnskaper om matlaging, og det er gjort vellykkede forsøk med å aktivisere eldre på kjøkkenet og til hjelp ved måltidene. På eldresentrene finnes informasjon om ulike typer tjenester som kan gjøre hverdagen lettere og mer meningsfylt. Mange eldresentre tilbyr for eksempel rimelig hår- og fotpleie en eller flere dager i uken. Eldresentrene fungerer ikke minst som sosiale møteplasser i lokalsamfunnet.

Tilpasning, aksept og autonomi (rett til å bestemme over seg selv) er viktige forutsetninger for en sunn og aktiv aldring. Det understrekes i NOU 2005:3: ”Brukermedvirkning er både en verdi og strategi for helsetjenesten, og helsetjenestens verdigrunnlag må ta utgangspunkt i at pasienten har ønske om og kompetanse til å gjøre sine egne valg. Primærhelsetjenesten skal bidra til helhetlig behandling og omsorg, nærhet og god tilgjengelighet i tjenestene.”

I tråd med Stm. 25 og NOU2005:3 har alle mennesker en demokratisk rettighet til å bestemme behandling selv og ta ansvar for egen helse: ”Har pasienten behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunen og helseforetaket samarbeide med disse.  Videre heter det at Planarbeidet skal skje i samarbeid med tjenestemottaker. ”
Dette burde gjelde både behandlingsmåte, kosthold og bruk av naturmidler/kosttilskudd.

Mennesker som føler at legen ikke tar plagene deres på alvor, eller ikke får relevant hjelp innenfor helsevesenet, vil ofte søke hjelp hos en terapeut eller annen alternativ behandler. De som lider av kroniske sykdommer der legevitenskapen har lite å tilby utover symptomlindring vil også kunne foretrekke naturmidler fremfor legemidler som gir sterke bivirkninger.
Helseundersøkelsen 2002 (SSB) viste at til sammen 9 % av befolkningen har vært i kontakt med en alternativ behandler; 12 % av kvinnene og 6 % av mennene. (Det er ikke her oppgitt hvilke kategorier av behandlere som inngår i denne betegnelsen.) Nye foreløpige tall viser at mer enn halve Norges befolkning har brukt alternativ behandling.

Ideelt sett burde lege og terapeut samarbeide om den enkelte pasients beste. Naturmidler burde kunne benyttes der det er hensiktsmessig, f. eks. der pasienten tar mange legemidler fra før eller får bivirkninger av medisinene. Dette er imidlertid også et økonomisk spørsmål for de eldre. Mens pasienter får legemidler dekket over blåreseptordningen, finnes det ingen refusjonsordning for dem som ønsker å forebygge sykdom eller drive egenbehandling med naturmidler. Dette synes urettferdig, fordi sykdomsforebyggelse og egenbehandling kan spare det offentlige helsevesenet for store beløp samtidig som det avlaster helsevesenet. Kosttilskudd forordnet av lege, eller av terapeut som samarbeider med lege, burde inngå i refusjonsordningen.

I tillegg gjøres en rekke naturmidler som er godt egnet til egenbehandling utilgjengelige for norske forbrukere gjennom Statens Legemiddelverks og Mattilsynets restriktive linje. Ofte avgjøres slike saker av ansatte som mangler spesialkompetanse på naturmidler.  
Helsekostbransjen ønsker derfor en 3. sektor som forvaltningsorgan for kosttilskudd og naturmidler; et fagorgan som innehar den nødvendig kompetanse.

Kompetansesentre: Utvalget bak NOU 2005:3 understreker behovet for kompetansesentre som skal spre og videreutvikle fagkompetanse. Sentrene skal drive veiledning og opplæring mot fagmiljøene og helsepersonell på sykehusene, samt pasienter og deres pårørende.
I den tverrfaglige kompetansens og samhandlingens navn burde det legges til rette for større faglig bredde i kompetansesentrene, særlig om bruk av ufarlige midler som kan inngå i det enkelte menneskes egenomsorg. Her kunne man tenke seg et samarbeid mellom leger/helsepersonell, terapeuter og andre fagpersoner om kosthold, kosttilskudd og fysisk aktivitet – til pasientens beste. Kompetansesentrene kunne dessuten være det koordinerende organ for å spre kunnskap om egenbehandling av lettere helseplager og forebygging av sykdom hos eldre.

Konklusjon
Helse er en avgjørende faktor for et samfunns økonomiske vekst og konkurransedyktighet.  En investering i sunn aldring bidrar til at tilgangen på arbeidskraft øker samtidig som sannsynligheten for førtidspensjonering reduseres. (Eldres helse. En utfordring for Europa). EU og WHO 2007

I de neste tiårene står det norske samfunnet overfor enorme utfordringer som følge av at befolkningen eldes. Det vil bli færre i yrkesaktiv alder til å forsørge hver pensjonist; mindre enn 2 mot 6 da folketrygden ble innført. Fordi sykdomsfrekvensen øker med alderen vil presset på helse- og omsorgsapparatet øke raskt etter 2015. Bransjerådet for naturmidler mener det er helt nødvendig at myndighetene i langt større grad fokuserer på forebygging av sykdom og egenbehandling av lettere plager for å frigi ressurser i helse- og omsorgsvesenet. Hvis ikke slike tiltak blir iverksatt umiddelbart, kommer helse- og omsorgsutgiftene til å kreve en stadig større del av bruttonasjonalproduktet og til slutt sprenge alle budsjettgrenser.

Undersøkelser har vist at minst halvparten av eldre mennesker på sykehjem er underernærte, og de sykeste og skrøpeligste er mest utsatt. På sykehusene øker graden av underernæring med liggetiden, og dårlig ernæringsstatus fører til flere liggedøgn og økt risiko for komplikasjoner. Helsedirektoratet avdekket utbredt underernæring i offentlige institusjoner for mer enn 25 år siden, men situasjonen er ikke vesentlig bedret i dag. Årsakene kan være at
1) retningslinjene for kosthold i institusjoner fra Statens ernæringsråd ikke er gode nok,
2) kompetansen for dem som arbeider med eldres kosthold i institusjonene ikke er god nok,
3) det ikke finnes faste rutiner for kartlegging av eldres kroppsvekt og ernæringsstatus,
4) leger sjelden engasjerer seg i de eldres kosthold, og
5) legene mangler kunnskap om ernæringens betydning i behandling og forebygging av sykdom og helseplager.

Det er godt dokumentert at eldres helse og livskvalitet bedres ved et optimalt kosthold og en sunn livsstil med daglig fysisk aktivitet. Det er også godt dokumentert at mangler på makro- og mikronæringsstoffer kan gi kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne. Mennesker med lav fysisk aktivitet får sjelden i seg optimale mengder mikronæringsstoffer gjennom kosten alene. Undersøkelser har vist at kosttilskudd forebygger mangel på vitale mikronæringsstoffer hos eldre.

Om bare beskjedne 10 % av alle tilfeller av hjerte-karsykdom, kreft, demens og beinskjørhet kunne forebygges ved å bedre de eldres ernæringsstatus, ville det årlig spare samfunnet for titalls milliardbeløp og frigjøre betydelige ressurser i det offentlige helse- og omsorgsvesenet.
Eksempelvis utgjør 10 % av de årlige 9 000 hoftebrudd som følge av beinskjørhet 225 millioner kroner bare til behandling og rehabilitering det første året etter skaden. De totale besparelsene ville vært mye større, da hoftebrudd ofte fører til at eldre som før har klart seg selv blir uføre og pleietrengende resten av livet. (Tall fra Aftenposten 25. januar 2008)

Alle mennesker har rett til et nødvendige helse- og omsorgstjenester, også når de blir gamle og pleietrengende. Et bedre offentlig ernæringsarbeid og tilbud om tilrettelagt trening vil fremme eldres helse og øke deres livskvalitet.