Share on Facebook
Share on Twitter
email
  • facebook
  • twitter
  • email

Barnefedme og skolemelk

Den svenske barnelegen Claude Marcus, som daglig arbeider med sterkt overvektige barn, betrakter fedme hos barn som den største trusselen mot fremtidens folkehelse fordi det disponerer for en rekke livsstilssykdommer som metabolsk syndrom, diabetes 2, hjerte-karsykdom og kreft i mage-tarm. Det opprettes nå nasjonale strategier og behandlingssteder for sterkt overvektig ungdom, blant annet i Sverige. Fordi den store stigningen i hjerte-karsykdommer sammenfaller i tid med det økte forbruk av fet søtmelk mistenker mange leger og ernæringseksperter at melkedrikkingen er en medvirkende årsak til sykdommene. Dr. Marcus har kritisert EUs politikk og svenske skoler for den utstrakte bruken av fet melk i skolen. 1/3 av alt det mettede fettet barna får i seg kommer fra melk.

Bruken av skolemelk i EU-landene er et eksempel på hvordan ernæringspolitikken overstyres av landbrukspolitikken. EUs landbrukspolitikk har som uttalt mål å beholde melkebøndene og bosetningen på landsbygda, og EU subsidierer derfor melkeproduksjonen i Sverige med 100 millioner svenske kroner i året. Svenske melkebønder får 4500 kr pr ku i året i EU-tilskudd.

Overproduksjonen av melk gir et stort overskudd av melkefett. Det ligger i dag 150 000 tonn smør på lager i EU-landene- et smørberg de ikke får solgt. Subsidieringen av skolemelken er et virkemiddel for å få avsetning på overproduksjonen av melkefett i EU-landene, i strid med ernæringsmessige og helsemessige råd, og på tross av en stadig stigende fedmeepidemi blant barn og unge. Fordi helfet melk subsidieres med det dobbelte av fettfattig melk velger 9 av 10 skoler den helfete melken av økonomiske grunner. Helfet ost til bruk i skolen blir subsidiert med 15 svenske kroner kiloen, og produksjon av helfet is med melkefett får også EU-subsidier.
Bruken av lettmelk blant skolebarn i Sverige, som var 26 % før EU-subsidiene ble innført, sank raskt til 8 % etter innføring av subsidiene. Bruken av helfet melk i skolen fører til at barna får i seg mer enn 4 kg ekstra fett pr år, men dette er altså en bevisst politikk fra EUs side. I løpet av 7 års grunnskole får et barn i seg 30 kg ekstra fett gjennom skolemelken!

Også i Norge har ernæringsrådene fra mellomkrigstida, med Oslo-frokost og servering av H-melk, blitt videreført inntil ganske nylig. 80 % av barna i barnehager, SFO og barneskoler benytter seg av tilbudet om melkeservering. Noen barn drikker helmelk, mens andre drikker lettmelk. Foreldre er vokst opp med dogmet om at barn må ha melk og at de trenger fett, og norske myndigheter har gjort lite eller ingen ting for å endre på dette de siste 75 årene. En ting er hva barna trengte i de magre 30-åra og etterkrigstiden, noe annet er barnas ernæringssituasjon i dag. Barn spiser mye mer av alt, og det er i dag ytterst få som opplever matmangel som følge av dårlig økonomi. Mens barn tidligere måtte gå eller sykle til skolen blir de i dag ofte kjørt til skolen og aktiviteter. Også i norske skoler ville det vært bedre for helsen om barna fikk skummet melk, vann eller andre fettfrie drikker. I de nye kostholdsrådene fra januar 2011 anbefales det å bruke magre melkeprodukter.
(Kilde: NRK oktober 2005)